Med sitt nye album ”Nordsjøen” har Nilsen til og med slengt seg på den populære elektronikabølgen. Konserten åpner derfor med heftig synth når de sette i gang med låten "Inn i min tid". Flere av fansen i salen har allerede rukket å bli kjent nok med sangen til å synge med.
John Olav gir alt det han har på scenen og skriker ut tekstene av full hals med stor energi. Sangstemmen hans har ikke akkurat blitt noe bedre siden sist vi så han - det er surt så det holder. Bandet han har med seg gjør en grei jobb, men sliter litt med noen uryddige overganger.
Publikum tar selvfølgelig av når den gamle hiten "Hull i himmelen" fremføres. Alle synger med og stemningen går i taket. Dette gjør publikum så gira at praten tar fullstendig over når bandet så går over i roligere låter. Dette ødelegge selvfølgelig en del for de som faktisk også ønske å høre hva som skjer når dynamikken er nede.
Resten av den rundt femti minutter lange konserten gikk med på å fremføre ”Nordsjøen”-materiale. Det var nok flere i publikum som hadde ønsket seg noen flere gamle slagere, for de var mer opptatt av å prate med sidemannen under store deler av tiden.
John Olav Nilsen er ingen stor live-artist. Han kan egentlig ikke synge og er heller ikke en person som kommuniserer med publikum annet enn med noe gestikulering.
Men på den andre siden har han en evne til å lage låter som treffer lytteren med repetitive tekstlinjer hvor det er enkelt for folk å synge med. Kveldens opptreden ble derfor mer en allsangfest enn en konsert.