For 40 år siden måtte man ty til tegnefilmformatet for å lage en troverdig framstilling av en flygende drage som har en menneskevenn, 10-åringen Peter.
I dag lager datateknikere dyrebevegelser kombinert med computeranimasjon slik at en live-innspilling ser overbevisende ut. Tenk bare på den fantastiske «Jungelboken» fra i vår.
Derfor er det lett å bli imponert over hvordan fabeldyr og guttunge som farer rundt i storskogen, hopper utfor klipper, flyr i lufta og sover i en hule under et kjempetre. Her er det mye spektakulært snadder.
Spennende blir det også, ikke minst for de minste, da vantro voksne drar på jakt for å fange monsteret de ikke tror finnes. Her benytter David Lowery alle hollywoodtriks i regissørboka for å tvinge små tilskuere på kanten av kinostolen idet klimaks nås og de snilleste menneskene faller i avgrunnen, tilsynelatende for godt.
Men vi voksne kan irritere oss over det søtladne, glansede sløret som er lagt over familiescenene. Grace (Bryce Dallas Howard) er bare skjønn og forståelsesfull og kan bli en perfekt erstatningsmor for den foreldreløse Peter. Wes Bentley skaper en snill, men anonym farsskikkelse, og selveste Robert Redford levendegjør bestefaren som er overbevist om at dragen virkelig bor i skogen slik et gammelt sagn forteller. På motsatt side spiller Karl Urban en akkurat passe (og litt dum) slemming som leder dragejakten.
Det er interessant å sammenligne «Peter og dragen» (se egen anmeldelse) med zombie-filmen «The Girl with All the Gifts» der forholdet mellom natur og kultur er et tema. I denne grøsseren bli barn til sultne, glefsende villdyr når de mister fotfeste i sivilisasjonen.
Men når Peter, som en amerikansk Mowgli, blir borte i skogen som 4-åring, overlever han der i seks år takket være dragen Elliott, knapt uten at menneskebarnet møter en eneste trussel utenfor sivilisasjonen.
Slik blir en spennende fabel pakket inn i glanset naturromantikk og søt familieidyll.