12 år er gått siden forrige kinoepisode om den konstant single, kjederøykende, overvektige og vinsupende Bridget Jones. I mellomtiden har forfatter Helen Fielding sluppet tredjeboka "Mad about the boy" om Bridget. Men det er ikke den som er filmatisert nå. I stedet har Fielding skrevet et filmmanus som nok forteller den Bridget-historien fansen vikelig vil ha. Heldigvis har hun også tilpasset sagaen til en ny tidsepoke og til en ny Bridget. Noe annet ville vært uutholdelig.
Om Bridget Jones i 2000:
Damepremiere i 2001:
Og sånn gikk det:
Og dette mente vår kritiker:
For selv om Bridget fortsatt er frustrert over at hun er single, har hun i det minste nådd idealvekten og lagt bort sigarettene. Så slipper vi mas om det. Og det er ikke lenger slik at alle Bridgets problemer kretser rundt menn. Desperasjon er erstattet med en viss ro og resignasjon, men med eventyrlysten og lekenheten i behold. Bridget er som alltid sjarmerende og gjenkjennelig, og Renée Zellweger spiller henne igjen med varme og kjærlighet.
At både datingindustrien og mediebransjen får noen velrettede, kjærlige spark, er bare gøy.
Det som ikke fungerer så godt denne gangen, er humoren. Der både Bridget og tematikken har utviklet seg i takt med tiden, er den flause— og klønebaserte humoren blitt barnsligere og mer banal. Den føles både desperat og malplassert. Til gjengjeld får vi verbale humorperler som det bobler av i en begravelse.
Heldigvis er filmen mer av et drama denne gangen, med et skikkelig dilemma å bryne seg på: hvordan løser Bridget floken når hun en alder av 43 blir gravid, med to mulige fedre? At den ene er Mark Darcy (Colin Firth) gjør slett ikke saken så opplagt, når den andre er den uimotståelige milliardæren Jack (Patrick Dempsey).
At det er mye som skjer her som er latterlig umulig å tro på, får heller passere. Det er tross alt Bridget Jones vi snakker om!
Og så kom toeren:
Og så begynte snakket om treeren: