Heltefilmer er neimen ikke enkle å lage da de fort blir beundrende, sentimentale fortellinger uten dramaturgisk motstand. For hvordan lage spenning i en film der helten lykkes i alt?
Den 86 år gamle regissøren Clint Eastwood er så dreven at han skjønner at han må legge inn det han kan av visuelle hindre og handlingsmessige skurker for at dramaet rundt flykapteinen Chesley "Sully" Sullenberger skal bli interessant å følge gjennom halvannen time.
I mitt minne husker jeg at flyet gikk inn for en spektakulær landing i Hudson-elva og at det utrolig nok gikk bra. Men at det i etterkant skal ha blitt sådd tvil om hvorvidt den sindige Sully valgte rett den iskalde vinterdagen i 2009, ante jeg intet om.
Nå er det er vanskelig for utenforstående å bedømme hvor tungt skyts den amerikanske transportsikkerhetsmyndigheten (NTSB) faktisk rettet mot Sully og hans flyverkollega Jeff Skiles. Tester i flysimulator viste at de to kunne rukket å returnere til en av to nærliggende flyplasser. Dermed snus den første hyllesten om til kritikk: Flyverne satte passasjerene i fare ved elvelandingen i stedet for å foreta en trygg nødlanding på en rullebane!Eastwood kjører argumentet for alt det er verdt og lurer meg i filmens første time til å tro at aha, dette blir storyen om en helt som skal brytes ned og straffes for sitt valg.
At vendepunktet dramaturgisk kommer litt for brått og enkelt, gjør ikke veldig mye. Da har den erfarne Tom Hanks rukket å framstille Sully så sympatisk at NTSB's skurkefigurer virker både teite og urimelige i sine kritiske påstander.
Dataanimasjonene av flyet på ville veier over New York er utmerket laget, og de tekniske sidene rundt nesten-ulykken er forståelig formidlet.