Regissør og multimediekunstner Laurie Anderson har laget en eksperimentell film om sin elskede, nå avdøde terrier Lolabelle som på sine eldre dager ble blind.
Filmen gir trolig mest utbytte til hundeelskere som straks vil forstå følelsene mellom hundeeier og dyr.
Selv ble jeg utålmodig sittende og vente på et handlingsforløp. Fascinerende nok skaper Anderson, bosatt på Manhattan, en sammenheng mellom de dødelige flyene 11. september og hauker som vil ta hunden hennes ovenfra. Regissøren aner neppe at hun vekker assosiasjoner til afghanere og pakistanere som i dag må frykte faren fra himmelen i form av droneangrep.
Resten er fine, ofte uskarpe bilder akkompagnert av Andersons myke stemme og musikk.