Verdens kriger får sine våpenforsyninger fra et utall av aktører i øst og vest, inkludert Norge (vi solgte bomber, granater, miner, raketter og lignende krigsmateriell for 1,8 milliarder kroner i 2014, ifølge Statistisk sentralbyrå). Men svært mye av det globale våpenarsenalet flyter over landegrensene på høyst lyssky vis. Å få innblikk i denne geskjeften er absolutt et interessant emne for en spillefilm.
300 millioner dollar
"War Dogs" iscenesetter den sanne historien om to dophuer fra Miami som nesten klarte å lure Pentagon til å betale dem 300 millioner dollar for utstyr til krigen mot terror i Afghanistan. Den grelle historien ble offentliggjort i magasinet "Rolling Stone" i 2011 etter at 21 år gamle Efraim Diveroli og 25 år gamle David Packouz var stanset av FBI i sitt ville forsøk på å smugle krigsmateriell fra Albania til Kabul.
Selvfølgelig kan regissøren skrive om på historien slik han tror filmen er tjent med. Fortellingen er lagt i munnen på David Packouz, den minst skyldige av de to, da denne ble lokket inn i partnerskap av den langt mer kyniske Diveroli. Phillips inkluderer Davids forhold til en gravid samboer. At han tjener altfor lite på en hederlig jobb for å kunne forsørge henne og barnet, brukes som et forståelig motiv for å la seg friste av den enorme fortjenesten som våpensmuglingen gir. Ikke helt troverdig
Men de mange visittene innom Davids familieliv virker ikke helt troverdige som moralsk unnskyldning. Rolling Stone-artikkelen gir inntrykk av at både Efraim og David var to ryggesløse og bevisstløse tullinger som ville sko seg på andres krigsulykke. At Diveroli var den verste av dem, får manuset og Jonah Hills spill godt fram.
Likevel bidrar Efraims mange sleivete kommentarer til at filmen heller mer mot en svart komedie enn det blodstenkte alvoret det egentlig handler om. Jeg er sannelig i tvil om temaet er tjent med det.