Det hadde ikke forundret meg om ideen til denne filmen ble sådd på et spesielt langtrukket Fau-møte. Tematikken er nemlig langt på vei hentet fra alle de store og små pliktene foreldre i dag har en tendens til å pålegge seg selv, stort sett for å framstå som vellykkede i andres øyne.
Mila Kunis spiller hovedrollen som den kronisk stressede Amy. Livet som arbeidende tobarnsmor med ubrukelig ektemann synes fullstendig uoverkommelig, og det blir ikke bedre av at hun ryker uklar med den fascistiske Fau-lederen Gwendolyn, strålende spilt av Christina Applegate. Når så det allerede skakkjørte ekteskapet ryker, får Amy nok av alt maset og havner på fylla med to andre mødre. De inngår en slags pakt om å bli flinkere til å gi litt f. Dette understreker regissørduoen Jon Lucas og Scott More med å sende dem ut på en tøysete handlerunde som ikke på noen måte står tilbake for sprellene fra "Hangover"-filmene.
Som nordmann kan man gjerne riste litt på hodet over hvordan den amerikanske middelklassen tilsynelatende henger igjen i forslitte kjønnsrollemønstre, men så skal man samtidig huske på at komedier som denne dyrker overdrivelsens kunst for alt den er verd. Mye er dessverre til å kjenne seg igjen i, og man kan faktisk finne litt stoff til ettertanke innimellom alle de frekke vitsene og sprø replikkene.
En del sentimentalt sobihob må vi selvsagt igjennom, men et knippe skuespillere som er langt over gjennomsnittet gode på komedie gjør at de hjertevarme scenene aldri får sjansen til å ta overhånd.