At produsenten av den elegante grøsseren "Lights out" er den malaysisk-australske James Wan ("Saw", "The Conjuring") får nok mange skrekkfilmentusiaster til å fatte interesse. Det gjør de rett i. For selv om regien er ved den svenske spillefilmdebutanten David F. Sandberg, hører "Lights out" stemnings— og sjangermessig sammen med Wan-filmer som "The Conjuring" og "Insidious": Her skal skrekkentusiastene få det de søker etter: konstant spenning, intense skrekksjokk og stilige, skremmende effekter.
Sandberg har et utall kortfilmer bak seg, og "Lights out" er basert på en kortfilm med samme navn fra 2013. Den bruker overnaturlige elementer, men er likevel så jordnær og naturalistisk at man kjenner skrekken som personlig relevant. For hvem har ikke en eller annen gang fryktet mørket og kjent på sårbarhet når synssansen svekkes?
Andre aktuelle grøssere:
For skolegutten Martin (Gabriel Bateman) er mørkets monstre en hard virkelighet som stjeler søvnen hans og gjør ham til et vrak. Hans dypt deprimerte mor er nylig blitt enke, alle rom bader i mørke, og Martin aner at de to ikke er alene i huset. Da barnevernet kommer på banen, kommer hans for lengst utflyttede storesøster Rebecca (Teresa Palmer) for å hjelpe til. For Rebecca blir hjemkomsten et nytt møte med barndommens redsler som fikk henne til å flykte fra familien.
James Wan-grøss:
The Conjuring 2:
Insidious: Chapter 2:
The Conjuring:
Death Sentence:
Vi skal gjennom en svært spennende historie om besettelse, mental lidelse, farlige forbindelser og skremmende fortid. Sandberg har fått maksimalt ut av lyd— og lyseffektene i den svært velspilte filmen, vi slutter aldri å hoppe i stolen når vi aner konturene av skyggene i mørket. De få spenningspausene er svært så kjærkomne. Og heldigvis faller han sjelden og aldri for fristelsen til å pøse ekstra på med gørr og effekter, den sobre skrekkelegansen holder helt i mål. Det gjør også den indre logikken.
Mer kan man ikke forlange av en glitrende god gyser.
Og enda mer skrekk: