Vitenskapsfolk skal jo ikke tro på spøkelser. Men fysikerne Abby, Erin og Jillian har sett dem med egne øyne. Det er dem du skal ringe om du har et spøkelsesproblem. Da kommer de med sine egenutviklede spøkelsesvåpen og ordner opp. Akkurat som i originalen av "Ghostbusters. For dette er altså en nyhetsinnspilling. Med noen essensielle endringer. Til ramaskrik fra kulten rundt originalen.
Men var den første "Ghostbuster-filmen virkelig den klassiskeren den er utropt til igjen og igjen til i det siste? Er ikke sannheten heller at den filmen i dag gir gode, nostalgisk-romantiske ungdomsminner til en generasjon nerder som nå har vokst opp og blitt maktmennesker med "alt var bedre i min ungdom"-holdning?
"Ghostbusters" anno 1984 var en gøyal og original popcornfilm med herlige personligheter og en funky kjenningsmelodi. Punktum.
Uansett. Det er vel en falitterklæring å lage en nyinnspilling av den. Er det virkelig en sånn mangel på ideer i Hollywood?
Om nyinnspillinger:
Neida. Det valget er tatt av utelukkende kommersielle årsaker. Det er det nok også å gjøre Ghostbuster-teamet hel-kvinnelig. Masse kontroverser og gratis PR, vettu.
Strategien har hittil vært en suksess. Gamle Ghostbusters-nerder har, 32 år senere, visstnok vært i harnisk over denne "gravskjendingen". Akkurat hvor mange disse nerdene er, og om de er organiserte, er uvisst. Men vi har i hvert fall hørt mye om dem. Og ifølge rapportene er det i hvert fall INGEN som de siste 32 årene har lengtet etter dame-Ghostbusters.
Gamle Ghostbusters:
Så ambisjonen for denne nye filmen er nok først og fremst å more en ny generasjon, og kanskje gi gjennomsnittsfansen en hyggelig nostalgiopplevelse på kjøpet. OG tjene masse penger. OG kanskje bruke kultpotensialet til å legge grunnlaget for en oppfølger eller fire.
Men lykkes de?
For å ta det positive først: en fabelaktig rollebesetning. Kristen Wiig og Melissa McCarthy er begge suverene i sine nerdete fysikerroller. De er morsomme fordi de skal være seriøse fysikere, og troverdige fordi de er naturlig morsomme. Og selv små roller er besatt med kjente kremfolk som passer perfekt. Selveste skurken, spilt av Neil Casey, er så uhyggelig troverdig som sinnssykt mobbeoffer og nerdegeni at du nesten tviler på at han fins i virkeligheten. Og at både Chevy Chase, Bill Murray og Sigourney Weaver fra originalen dukker opp er lekkert krydder.
Det skal en del til for å imponere med effekter og 3D i 2016, men sannelig greier ikke "Ghostbusters" det også. Heftge, sømløse stunts, spektakulære spøkelser og monstre gir til sammen en fin-fin tegneserieuniversfølelse som fint fyller de logiske hullene i manuset. Riktig spennende blir spøkelsesjakten også etter hvert.
Men.
Kate McKinnon og Leslie Jones er henholdsvis Jillian og Patty i Ghostbusters-teamet. Begge gjør en flott jobb, men rollefigurene deres er flaue og frustrerende. Jillian er den klassiske, smågale fysikeren, og dialogen hennes er så mislykket krampemorsom at det gjør vondt. Og Patty er selve erkeklisjeen av en gatesmart og munnrapp svart New York-kvinne. Slapt!
Chris Hemsworths gøyale dum og deilig-rollefigur har også et humorproblem, med sin tåpelige dialog og overdrevne dumhet. Hemsworth ser nesten flau ut til tider.
I det hele tatt sliter "Ghostbusters" voldsomt med blødmer og banaliteter når manuset legger opp til kjapp og morsom dialog.
Men slim. Det er alltid morsomt.
Ellers på kino: