Glimrende Hanks i kaotisk plottspagat

Alt er mulig under radaren – også i strengt religiøse Saudi-Arabia.

Da Tom Hanks, Oscar-belønt skuespiller og anerkjent produsent, leste Dave Eggers bestselgerbauta "A hologram for the king" (2012) om den økonomiske globaliseringens æra, ble han så begeistret at han jublet om den på Twitter. Nå spiller han selv hovedrollen i filmatiseringen, og gir et svært solid og troverdig portrett av en midlivsresginert forretningsmann med én fot i fortiden og den andre i løse luften, uten krefter til å finne nytt fotfeste.

Anmeldelsen av Dave Eggers' debutroman:

Danske Sidse Babett Knudsen er dansk flørt/forretningsforbindelse for Tom Hanks i Saudi-Arabia.
Selg IT til Saudi-Arabia!

Fra Hanks' fyldige film-CV:

Bridge of spies:

Saving Mr. Banks:

Ekstremt høyt og utrolig nært:

Hanks spiller Adam Clay med en smittende, desperat nervøsitet som forårsaker kaos istedenfor orden. En fyr vi både føler godhet for og har lyst å sparke bak. Før var han trygg familiemann og salgsleder i en stor bedrift. Så ble produksjonen flagget til Kina. Adam har fått ny selgerjobb, men ekteskap og økonomi er ødelagt, og han finner ikke formen som må til for å være en suksess. Når han blir sendt til Saudi-Arabia for forhåpentlig å hale i land en stor IT-kontrakt med landets konge, ligger det i kortene at dette er Adams siste sjanse både til å ha en karriere og en framtid i den verdenen han kjenner og lever i.

Alan og sjåføren Yousef, som
Interessant kulturinnblikk

Om Saudi-Arabia:

Det mest interessante er å oppleve det strengt religiøse landet Saudi-Arabia gjennom Adams blikk, både gjennom bekjentskapene med sjåføren Yousuf, den kvinnelige legen Zahra, og forretningsetiketten. Ellers sliter filmen for lenge med å få framdrift i alt kaoset, det blir raskt tydelig at for mange nyanser og for mye innsikt har forsvunnet fra bok til filmlerret. Håp og varme kommer, men for lite og for sent.

Ineffektiv humor

Regissør Tom Tykwers forsøk på å blande humor inn i skildringen av romantikk, stress, angst, helsetrøbbel, kulturelle koder og global økonomi oppnår ikke annet enn å ta brodden fra tematikken. Og samtidig å gi et desperat inntrykk av at han egentlig ikke vet hva han vil formidle.

Eller var det bare "slapp av, det ordner seg"?