Å være narkoman, hjemløs og kriminell er minst en fulltidsjobb, skal man tro denne glitrende og ekstremt realistiske og troverdige svenske filmen. Regidebutant Peter Grönlund har selv jobbet som sosialarbeider i åtte år, og de fleste rollene er besatt av amatører som selv har erfaring med både rusmisbruk og kriminalitet.
Skandinavisk film om samfunnets skyggeside:
Oslo, 31. august:
Benken:
Den siste revejakta:
Historien om livet som narkoman langer i Stockholms underverden fortelles gjennom Minna (Malin Levanon). Hverdagen hennes har ingen i-landsproblemer, til tross for at hun lever i en velferdsstat og et av verdens rikeste land.
I et desperat forsøk på å skaffe penger til husleien for å unngå utkastelse, snyter Minna en annen langer for penger. Men leiligheten lar seg likevel ikke redde. Sammen med katten og det nye bekjentskapet Katja (Lo Kauppi) flytter hun til en ulovlig campingplass, et samlingssted folk fra aller nederste trinn på samfunnsstigen. Å leve i fred og fordragelighet med politi, naboer og sosialmyndigheter viser seg å være helt utopisk.
TV-serien "Petter uteligger":
Minna gjemmer seg for langeren hun lurte, men fortidens ugjerninger innhenter henne. Et rigid politi og sosialsystem, som behandler de narkomane som barn som skal oppdras og verken vil eller kan se hele bildet, gjør ikke livet lettere. Men det er heller aldri noen tvil om at Minna og Katja selv er ansvarlige for situasjonen de befinner seg i.
"Flukten" er skittengrå tristesse med bare små glimt av varme, humor og menneskelighet. Her er ikke plass til vennskap og tillit, alle tyr til løgn og kriminalitet for å ivareta egne interesser. Ingen får vår udelte sympati. Men den imponerer stort med spenning, usentimentalt fortellergrep og sitt klare politiske budskap.
Og ikke minst med helt fabelaktige skuespillerprestasjoner fra både proffer og amatører. Denne filmen både lukter du og føler under huden.
Les også om narkomani og kriminalitet: