Kom med så mange demoner, monstre og hjemsøkte hus dere vil: De uhyggeliste skrekkfilmene, de som du egentlig ikke bør se om du vil ha et harmonisk sjelsliv, er de som tar for seg menneskelig fanatisme krysset med totalt fravær av empati. Fordi vi vet at slikt finnes. Å bli minnet på gruen som finnes der ute kan føre til både angst og overdreven mistillit hos selv den mest ihuga skrekkironiker. Tenk bare på de første "Hostel" og "Saw"-filmene.
Om Saw:
Mer om torturskrekk:
"Martyrs" prøver å være denne typen torturskrekkfilm, men mislykkes. Heldigvis for sjelefreden, uheldigvis for "kunsten" og filmskapernes ambisjoner.
"Martyrs" er en amerikansk nyinnspilling av en ekstrem, fransk kultfilm fra 2008. Denne versjonen er stort sett bare ekkel med sine kvalmende mengder blod og vold, disharmonisk lydspor og ekstreme nærbilder av tortur og vettskremte jentefjes. Kanskje har sjangeren mistet sjokkeffekten siden 2008, men sannsynligvis er denne versjonen bare en mislykket og spekulativ kopi. For langt der inne i gørret finnes det faktisk et skremmende, interessant tema.
Lucie er sterkt traumatisert etter at hun som barn greide å rømme fra kidnapping og tortur. Som voksen oppsporer hun kidnapperne for å hevne seg, og drar med seg venninnen Anna. Men hevnen fører Lucie og Anna inn i et nytt, grusomt mareritt når de avslører hemmeligheten til en fanatisk kult med en innbitt "målet helliger middelet"-filosofi.
Istedenfor å greie å sette grusomhetene jentene opplever i en sammenheng vi kan relatere til, har Goetz-brødrene valgt skrekklisjerer for å framkalle de tradisjonelle skrekkreaksjoner som vemmelse og sjokk. Men når fienden blir mest lattervekkende i sin stive framtoning og historien for dum og vag til at den kan krype under huden, blir "Martyrs" bare en skrekkelig opplevelse på helt feil måte.
Mer skrekkfilm på kino nå:
Enda en skrekkalkun:
En skikkelig god gyser: