Visst har vi sett filmer med handling over så langt tidsspenn at hovedpersonene spilles av barn, ungdommer, unge voksne og eldre. Det er gjerne en krevende øvelse å få de ulike periodene til henge sammen.
Det virker likevel nytt og friskt hvordan manusforfatter Hilde Susan Jægtnes og spillefilmdebutant Aasne Vaa Greibrokk benytter grepet med fire par voksne skuespillere til å levendegjøre forholdet mellom samme mann og kvinne – forfatteren David og legen Sarah.
Sømløst sydd sammen
Kommer man uforberedt inn i kinosalen, kan det saktens kreve litt konsentrasjon å henge med. Men jeg opplever at Jægtnes og Greibrokk har sydd de ulike tidsplanene elegant og sømløst sammen slik at man forstår at paret møtes som 23-åringer, famler seg gjennom et frieri 10 år seinere, gjør desillusjonert slutt med hverandre som 43-åringer og treffes igjen for å reflektere over fortiden 10 år etter bruddet.
Den stadige pendlingen inn og ut av fire faser med åtte skuespillere – som attpåtil snakker ulik dialekt, svensk og dansk – blir en audiovisuell lek der vi må skjerpe sanser og tanker for å sette bitene sammen til én kjærlighetshistorie. I en togscene fester sågar 23-åringene med sitt alter ego på 33. Mosaikken er lekkert lagt.Pussig nok minner den filmatiske grepet om en stikk motsatt vri, brukt i den kroatiske filmen "High Sun": Her spiller to skuespillere tre forskjellige par i henholdsvis 1991, 2001 og 2011 slik at det skapes en forunderlig helhet som taler om én, felles erfaring av kjærlighetens vansker i et land rammet av krig.
Valgmuligheter
Men i "Alt det vakre" er det ikke ytre trusler som ødelegger for kjærligheten. Snarere er filmen en god illustrasjon på indre forestillinger som synes å prege generasjonen født på 1980-tallet (regissøren er født i 1982): Du har uendelig med valgmuligheter. Følgelig vil ikke den 23 år gamle medisinerstudenten Sarah love David full trofasthet, men signaliserer at hun drømmer om sex med andre menn. Den friheten gir han henne, noe som blir skjebnesvangert for forholdet senere.
Nok sagt, resten får dere oppdage selv. Nå passer det å dele ut blomster til skuespillerne. David og Sarah presenteres utmerket i det første møtets sødme av Preben Hodneland og Isabel Beth Toming. De leverer nettopp den ungdommelige naiviteten som det eldste paret sukker over i nåtidsplanet. 33-åringene framstilles av Emil Johnsen og Marte Germaine Christensen med en vingling som minner om usikkerheten til samboerparet i Jakob Rørviks novellefilm, "Ingenting tar noensinne slutt", omtalt sist lørdag i Aftenbladets helgeintervju. I Greibrokks film røres jeg av hvordan Christensen formidler Sarahs lengsel etter å våkne opp hver eneste morgen med nettopp David, derfor vil hun gifte seg med ham.Intervjuet med Rørvik finner du her:
Glitrende Joner
Kristoffer Joner er nok en gang glitrende i de ørsmå detaljer der han spiller David som irritabel og resignert 43-åring. Å la Sarah holde på med sine elskere som avtalt, er ikke så lett likevel. Andrea Bræin Hovig gir ham ypperlig motstand i scener det slår gnister av.
Alt rammes fortreffelig inn av svenske Magnus Krepper og danske Ann Eleonora Jørgensen da David inviterer ekskona Sarah til å hjelpe ham med manuset til et skuespill som i praksis handler om deres ødelagte samliv. Scenene er nydelig plassert i et norsk kystlandskap.En vanlig Innvending mot mosaikkfilm er at man ved å lage flere historier slipper å gå i dybden i den ene. Selv om Greibrokks ambisjon er å la de fire aktene bli til den ene kjærlighetshistorien, blir hvert tidsplan for skisseaktig til at de fenger og bærer oppe spenningen hele veien til mål.
Men alt i alt er dette en flott spillefilmdebut som gjør opp for at tittelen "Alt det vakre" tripper langs kanten av det sentimentale.