I sin forrige film, "Only God forgives", pakket danske Nicolas Winding Refn inn en krans av hevndrap i strøken estetikk. Slik understreket han mangelen på følelser mellom mennesker i Bangkoks underverden. Men det ble etter hvert en mani hvordan regissøren lot rivalene skride taust langs røde tapeter mens de skulte på hverandre. Jeg ga filmen en 2-er i en anmeldelse du kan lese her:
Min skepsis var deretter foran visningen av "The Neon Demon", en film som har fått 18-års aldersgrense på grunn av det Medietilsynet kaller "en gjennomgående angstskapende stemning og skildring av en ekstrem seksuell handling." Unødvendig nekrofili
Den handlingen består i nekrofili, altså sex med et lik. Symbolsk anlagte sjeler kan muligens presse fram en betydning som setter på spissen at aktørene i Los Angeles' motebransje er rammet av visnet kjærlighetsevne og iskald ensomhet. Men det får jo regissøren til fulle fram utenom scenen på likhuset.
Derfor er noe irriterende ved at Winding Refn har et slikt behov for å provosere, for i filmen for øvrig er det mye bra. Han bruker sitt øye for perfekt estetikk til å gi et drepende bilde av kjøligheten, rivaliseringen og ufølsomheten mellom unge, vakre kvinner som gjør alt for å tekkes motehusenes krav til riktig kroppsmål.
Umenneskelig skjønnhet
Barnestjernen Elle Fanning er blitt 18 år og har hovedrollen som den naive, men ambisiøse ungjenta Jesse som kommer til LA for å prøve lykken. Hvor suksessrikt hun klatrer for så å falle grufullt ned igjen, er en spenningskurve som regissøren bygger langsomt opp ved hjelp av utstudert vakre, til dels drømmeaktige scener som først blir ubehagelig blodige mot slutten.Men jeg kan ikke dy meg for følelsen av at Winding Refn elsker den overflatiske, kunstige, kommersielle skjønnheten som han forsøker å beskrive som umenneskelig.