Det ser ikke ut til å være grenser for hva man kan tyne ut av Marvels superhelt-garderobe. Heldigvis er det lagt i hendene på kompetente folk som kan lage underholdende, friske og fargesterke «Ka-dish!»- og «Swosh!»-filmer av det hele. Tynn suppe, buljong for kraft, men det kan altså funke helt greit.
Spider-Man planta beina i The Avengers-universet i "Captain America: Civil War". Han er fremdeles en slags superheltpraktikant som har et bein i de nestenpardoiske high school-filmene og et bein i de voksnes heftige verden der ting sprenger og folk denger hinanden på spektakulært vis. Vår mann Peter er klønete forelska, slik superhelter er uten drakten på. Han er såååå nørd og har han løgne kameraten og den strenge - men snille - tanta og alt er helt på skjema. I edderkoppdrakten driver han småskala superhelting blant sykkeltjuver med blanda resultat, mens målet om å bli fullt medlem i The Avengers får ham til å ta litt mer tran enn nødvendig.
Tom Holland (33) gjør en ok figur som Peter (16), men han sjarmerer seg ikke akkurat ut av lerretet. Han sliter med de kule på skolen, men å gå i klinsj med verdens kjeltringer og deres alien-våpen? Ja, nei, det går fint, han må bare skifte først.
Alt er med andre ord som det pleier å være.
Etter å ha blitt rekruttert av mentoren Tony Stark (Robert Downey Jr.) til et Avengers-oppdrag er han tilbake i Hverdags-Queens, en overgang som ikke er så kul. Peters mål denne gang er å vise seg Avengers-verdig. Når han kommer på sporet av Vulture (Michael Keaton), som har forårsaket en krimbølge med sine farlige våpenoppfinnelser, er det fram med drakta og hu hei hvor det går over fjellet. Keaton er litt Excel-ark-fornuftig skurk som først får fart på sakene når han tar på seg kjeltring-vingene sine. Og selvsagt er det når tidtrøyra med high school-opplegget trår til side, og kampene begynner, det begynner å bli moro. Da er det pønsj i både effekter, den snappy dialogen og det lille glimtet av sivilist i Peter Parker i Spider-Man som frisker opp.
I denne bataljen er det noen riktig fine scener der amerikanske monumenter i Washington og New York står for fall. Den periodevise gnistingen er flott, og for alle Marvel-fans kan vi røpe at storebror Iron Man naturligvis dukker opp for å hjelpe til i - og for å snakke litt vett inn i guttungen. De har også lagt ned litt arbeid i noen morsomme scener som bryter av liksomalvoret på en god måte. Et par biroller smelter fint inn, blant annet fra Robert Downey Jr. og Marisa Tomei.
Slitasjen på hele superheltuniverset er uungåelig. Det begynner å gå på stumpene. Overraskelsene er få eller ingen. Likevel klarer Jon Watts og hans horde av kløktige filmmakere å smi dette til på greit vis. Underholdningsmaskineriet dundrer videre, de slåss på nye steder, finner på noen nye triks og holder et slags trøkk oppe. Det holder - enn så lenge.