Sjanger: Thriller/grøsser. Nasjonalitet: USA 2017. Regi og manus: Trey Edward Shults. Skuespillere: Joel Edgerton, Christopher Abbott, Riley Keough, Carmen Ejogo, Kelvin Harrison jr. Lengde: 1 time 31 min. Aldersgrense: 15 år.
Mens en pandemi herjer, har en liten familie med mor, far, tenåringssønn og hund greid å skape seg en slags trygghet i et avsidesliggende hus i skogen. Strenge rutiner gjør det mulig å overleve. Kanskje. En stund.
Den sterke, hjerteskjærende åpningsscenen setter umiddelbart standarden for hva som står på spill her, og for hvilke følelser som skal få brynt seg hos seeren. For katastrofen har gjort verden til et sted der alt handler om å overleve, der alle bare tenker på seg og sitt, og der overlevelsesinstinktet trumfer alt. Naturalhusholdning er eneste mulighet, men det er knapphet på både mat og vann.
Og på tillit.
Det kommer for en dag i all sin gru når det en natt dukker opp en annen, liten familie som desperat trenger den tryggheten det gjennomregulerte livet i skogshuset tilsynelatende kan gi.
På overflaten er «It comes at night» en sitrende intens spenningsfilm med grøssgode øyeblikk. Men den gir også et tankevekkende perspektiv til aktuelle samfunnsspørsmål, til individuell fremmedfrykt og til storpolitiske allianser og maktbalanse. For frykten for smitte er den største trusselen.
Den unge texanske filmskaperen Trey Edward Shults har til de grader lykkes i både å formidle følelsen av klaustrofobisk trygghet og mistroisk utrygghet med sitt svært solide skuespillerensemble og en enkel historie.
De sterkeste øyeblikkene kommer via tenåringen Travis (Kelvin Harrison jr). Både fordi vi får ta del i hans grusomme nattlige mareritt, men også fordi han er den som har beholdt mest av de håpefulle drømmene og minnene om livet i verden slik den en gang var.
For det nifseste med dette post-apokalyptiske mesterverket er påminnelsen om som kan skje med oss alle når vi blir utrygge nok, og valgene vi må ta er ekstreme.