Originaltittel: Cézanne et moi. Sjanger: Biografisk drama. Nasjonalitet: Frankrike 2016. Regi og manus: Danièle Thompson. Skuespillere: Guillaume Canet, Guillaume Gallienne, Alice Pol, Déborah François. Lengde: 1 time 49 min. Aldersgrense: Tillatt for alle.
I kunst- og litteraturhistorien ruver både Paul Cézanne og Émile Zola mer enn det er plass til i en skarve spillefilm. Derfor har filmskaper Danièle Thompson gjort lurt i å velge et stramt avgrenset tema når hun skal fortelle historien om dem: legendenes livslange vennskap, samt kunstens og kunstnersjelens påvirkning av dette beundrende og rivaliserende brødreforholdet, som fikk en så vemodig slutt.
Smellvakre Provence på midten av 1800-tallet: Den italienske arbeiderklassegutten Emile og overklassegutten Paul blir bestevenner. Sammen leker de seg gjennom en forgylt barndom og ungdomstid. Emile vil skrive, Paul vil bare male. Emilie søker lykken i Paris. Paul havner i konflikt med faren, og drar etter. Sammen lever de bohemlivet. Forelsker seg i de samme kvinnene. Emile får raskt suksess, men Paul sliter. Emile tilpasser seg borgerskapet han kritiserte, Paul er kompromissløs. Men vennskapet dem imellom hangler videre i 40 år. Rivaler og konkurrenter, ja, men alltid med empati og kjærlighet.
Helt til den dagen Paul synes han ser seg selv i et trollspeil når han leser Emiles nye roman.
Konflikten gir tankevekkende innspill til vår hjemlige debatt om bruken av levende modeller i romans form. Filmen er utsøkt rollebesatt, og har stor vekt på idyll og skjønnhet. Å se den parisiske kunstnerbohemen og de provencalske landskap og interiører framstilt så lysende lekkert, er verd kinobilletten alene.
Men for mye tid går med på å bygge opp til det avgjørende øyeblikket. Det som skal rettferdiggjøre de stillestående scenene underveis. Men sjelen til de to kunstnerlegendene fikk vi aldri, bare den ytre overflaten. Da lurer likegyldigheten i bakgrunnen.