Sjanger: Dokumentar. Nasjonalitet: USA 2016. Regi: Raoul Peck. Manus: James Baldwin. Forteller: Samuel. L. Jackson. Lengde: 1 time 32 min. Aldersgrense: 12 år.
Til slutt vant jo 60-tallets borgerrettighetsaktivister fram. Svarte og hvite barn fikk gå på samme skole. Men da skoledagen var over, gikk ungene hver til sitt. Gjennom tv, film og reklame visste de svarte barna godt hvordan de hvite levde. Men de hvite barna ante ingenting om den hverdagen de svarte barna gikk hjem til.
Og når både svarte og hvite barn gikk på kino, var den indianerslaktende John Wayne alles helt.
Allerede da innså lille James Baldwin, oppvokst i Harlem i New York, at hans landsmenn også var hans fiender.
Den kjente amerikanske forfatteren og samfunnskritikeren James Baldwin kom til forlaget sitt i 1979 med ideen: han ville omskrive den amerikanske historien gjennom de tre borgerrettighetsforkjemperne Medgar Evers, Malcolm X og Martin Luther King jr, som alle ble myrdet på 60-tallet. Baldwin kjente dem alle personlig. Men da Baldwin døde i 1987, hadde han bare skrevet 30 sider på det som skulle blitt boken «Remember this house». Disse 30 sidene er kjernen i den sensasjonelle Oscar-nominerte dokumentarfilmen «I am not your negro». Men filmen har mye, mye mer å by på.
For gjennom fortellingene om de tre borgerrettighetsforkjemperne, hva de sto for og hvordan de så på forholdet mellom hvite og svarte i datidens USA, vokser det også fram et sterkt og minst like interessant portrett av Baldwin selv: en formidabel personlighet og tenker.
Regissør Raoul Peck brukte over et tiår på å realisere filmen basert på Baldwins ufullstendige, men sterke samfunnsanalyse. Autentiske stillbilder, samt film- og nyhetsopptak er perfekt musikksatt og klippet sammen i forklarende blokker. Det hele toppes av at Baldwins refleksjoner i nydelig, poetisk språk blir sterkt formidlet av Samuel L. Jacksons fortellerstemme.
Men «I am not your negro» er mye mer enn en «vi må aldri glemme»-film fra slavetiden og borgerrettighetskampen på 50- og 60-tallet i USA. Selv om den viser hvor langt verden har kommet siden den gang, gir den også en flau smak over hvor langt det er igjen.
For med utgangspunkt i Baldwins framtidsvisjoner, har Peck trukket relevante linjer fram til i dag. Til valget av Barack Obama som USAs første svarte president. Og til dagens politiskytinger.
Tankene og parallellene som presenteres her har aldri vært mer forståelig argumentert, og er som en vond og pinlig knyttneve i magen på hvite som lettet trodde at det å stemme fram en svart president var det endelige tegnet på at borgerrettighetskampen var over, og at gamle synder var glemt og tilgitt. Peck har lyktes til de grader, ikke bare i å fullføre Baldwins opprinnelige idé, men i å gjøre hans tanker fra den gang brennaktuelle på ny.
Dermed har «I am not your negro» mer til felles med fjorårets satiresensasjon «Get out» og film og tv-seriefenomenet "Dear white people" enn med tradisjonelle borgerrettighetsfilmer som «Selma» og «Malcolm X». Borgerrettighetskampen 2.0 handler ikke om busseter og lovverk, men om holdninger: "Vi vil ikke ha hvites gode nestekjærlighet. Vi vil ikke være noens objekt. Vi er mennesker. Punktum."
Dokumentarfilmen «I am not your negro» støtter seg på personlige vitnesbyrd, og får dermed en naturlig troverdighet. Det som gjør mest inntrykk er Baldwins små historier fra sitt eget liv, om hvordan det faktisk føltes å være svart: Mangelen på rollemodeller. Hvordan svarte ble framstilt i film og reklame. Han prøver å være optimist, men har ikke mye håp.
– Kunnskap om hverandres måte å leve og tenke på er nøkkelen. Økt velstand har ikke gjort noen av oss til bedre mennesker, sa han i et talkshow-intervju.
Og helt feil har han vel ikke tatt.