Sjanger: Drama. Nasjonalitet: Storbritannia 2017. Regi: Ritesh Batra. Manus: Nick Payne. Skuespillere: Jim Broadbent, Charlotte Rampling, Harriet Walter, Emily Mortimer, Matthew Goode. Lengde: 1 time 48 min. Aldersgrense: 12 år.
Livshistorien. Den består av en rekke minner. Men tiden sliper bort de skarpe kantene av minnene våre. De vondeste følelsene. De ubetydelige detaljene. Det som står igjen, er historien vi vil skal være sann. For vårt eget behag og for omverdenen å se.
Det er dette filmen, basert på Julian Barnes’ Booker-prisbelønte roman, handler om. I tillegg gir den et usedvanlig og tankevekkende personportrett av pensjonisten Tony hans livs historie.
Ved første blikk er Tony en sjarmerende pensjonist som lever et rolig, godt liv. Godvenner med ekskona og omsorgsfull overfor sin gravide datter. Litt irritabel og kverulantisk, kanskje. Men hvem blir ikke det etter et langt liv, liksom.
En dag får Tony et brev. Han har arvet en dagbok, skrevet studiekameraten Adrian. Men kvinnen som er i besittelse av dagboken, Tonys gamlekjæreste Veronica, nekter å levere den ut. Hvorfor? Tony blir stadig mer frustrert. Sakte, sakte, får vi tilbakeblikk til ting som skjedde i studietiden. Først den subjektive, skjønnmalte historien. Etter hvert den mørke "sannheten".
Gradvis skrelles den behagelige livsløgnen av Tony. Mørkere sider av hans personlighet blir står fram. Både for ham selv og for oss. Det er svært gripende og elegant gjort.
Visst er «The sense of an ending» en både sterk, vakker og velspilt film, med mye snadder fra både landskaper, interiører, akademia og moderne London-liv for alle med anglofil legning.
Svakheten er at det tar for lang tid før vi blir engasjert, både i historien og i persongalleriet.
I sin noe ulne vandring rundt grøten gir filmen en følelse av at dette er en av de mange filmene som har prøvd hardt å legge seg tett opptil, men ikke helt greid å fange en stor romans dybde og relevans.