Originaltittel: Inhebbek Hedi. Sjanger: Drama. Nasjonalitet: Tunisia 2016. Regi og manus: Mohamed Ben Attia. Skuespillere: Majd Mastoura, Rym Ben Messaoud, Sabah Bouzouita,Omnia Ben Ghali, Hakim Boumessaoudi, Arwa Ben Smail. Lengde: 1 time 33 min. Aldersgrense: Tillatt for alle.
Den arabiske våren startet i Tunisia vinteren 2011, og spredde seg etter hvert til en rekke land rundt Middelhavet og i Midt-Østen. Den ene diktatoren etter den andre falt, og vi vi vest jublet. Endelig torde folk å gjøre opprør! Nå kommer friheten og demokratiet også til den arabiske verden! Trodde vi.
Nå, i 2017, vet vi hvordan det gikk.
«Min arabiske vår» handler ikke om den store, revolusjonære arabiske våren, men om 25 år gamle Hedis indre, arabiske vår. Demonstrasjoner og revolusjon er bare et vindpust i bakgrunnen når denne karen plutselig befinner seg i en situasjon vi godt kan kalle alle dilemmaers mor.
Hedi er selger for Peugeot, og de sliter med omsetningen. Noen dager før han skal gifte seg med den vakre Khedija, et godt koneparti som moren har fikset, får han beskjed om at han i stedet for å dra på den planlagte bryllupsreisen, må dra på en salgsturné til kysten. Mens alt står på hodet før bryllupet hjemme, får Hedi noen fine dager på strandhotell. Her treffer han den livsglade, bohemske danseren Rim. Plutselig stiller Hedi spørsmål med alt: jobben, plikten, familietradisjonene, kulturen.
Hvorfor må han godta at andre enn ham selv velger for ham? Fortjener han ikke å få være lykkelig? Men hva koster lykken?
I starten er Hedi, glitrende følsomt spilt av Sølvbjørnen-vinner Majd Mastoura, en resignert ung mann som tilsynelatende godtar skjebnen hans dominerende mor har bestemt. Ikke ulykkelig, kanskje litt bortskjemt. Helt klart i feil jobb, lidenskapen hans er å tegne. Forloveden er søt og hyggelig, hannes familie er mektig. Hedi finner seg i taust i morens hersing og hennes konstante lovprising av Hedis eldre bror, som har emigrert til Frankrike.
Etter møtet med Rim, er det som han våkner fra en dvale. Plutselig ser han helt klart hva han ikke vil.
Men har Hedi styrken og motet som skal til for å hevde sin rett? Hva vil han i stedet? Og hvor egoistisk er det egentlig lov å være, sånn plutselig? Det er Hedis indre kvaler rundt disse dilemmaene som er filmens store drama, og det er overraskende gjenkjennelig og universelt relevant.
«Min arabiske vår» er filmskaper Mohamed Ben Attias spillefilmdebut. Filmen er produsert i samarbeid med de belgiske brødrene Jean-Pierre og Luc Dardenne. De har satt et tydelig, personlig avtrykk på filmen, både i form og innhold.
Kamera følger Hedi som den evinnelige fluen på veggen, og noen ganger er kamera Hedis blikk. Dialogen er sparsommelig, men effektiv. Hedi er ofte på reise, taus, tankefull og vanskelig å lese. Det som står på spill er personlig, politisk og universelt på en gang.
«Min arabiske vår» bruker litt tid på å komme til poenget, men tegner underveis et klart bilde av kulturen og tradisjonen som er i ferd med å kvele Hedi, og ikke minst hvilke menneskelige mekanismer som utvikles i denne kulturen. Og selv om Hedi selv ikke gir et udelt sympatisk inntrykk, er det umulig ikke å føle veldig sterkt rundt dilemmaet han er oppi.
Men grepet med å gjøre historien til en personlig parallell til den arabiske våren, er litt for oppkonstruert og overtydelig. Og det skyldes i hovedsak Rim. Hun er et herlig vesen med sin livsglade, frie utstråling, og symboliserer klart drømmen om friheten og demokratiet.
Men som menneske er Rim vanskelig å tro på og ta på alvor. Og det stilles heller ingen spørsmål ved livsstilen hennes, som er en ekstrem kontrast til det strenge, tradisjonelle Hedi hittil har tatt for gitt.