Guardians of the Galaxy Vol. 2 Genre: Action / Sci-Fi Skuespillere: Chris Sullivan, Zoe Saldana, Chris Pratt, Karen Gillan, Elizabeth Debicki Regi: James Gunn USA, 2017 Lengde: 2 t. 15 min. Aldersgrense: 12 år
Mens en del av de siste årenes film- og tv-adapsjoner av ulike tegneserier har bydd på en god del drama fra jordlige omgivelser, går «Guardians of the Galazy» langt, langt i motsatt retning. Når den på alle måter fargerike gjengen fra forrige film returnerer til lerretet, er det med mer av alt det fansen antakelig vil ha, med et enda mer ellevilt plot enn forrige gang.
Det hele starter med en eplekjekk og støyende scene hvor Quill (Chris Pratt) og vennene hans må slåss mot et digert romuhyre. Dette fungerer som en kjapp oppsummering hvor de gjennom en krøkkete dialog formidler hvem de er og hvorfor de prøver å gjøre kål på dette vesenet. Kanskje er det en indikator på at filmen henvender seg til halvstore unger med dårlig hukommelse, eventuelt er det bare en av de mange tingene vi må godta som en del av pakken. Og denne pakken er da i sannhet noe for seg selv, med alle sine heseblesende usannsynligheter.
Men selv om man går med på det underliggende premisset om at en gjeng rufsete superhelter kan forflytte seg fra planet til planet i samme tempo som man tar bussen fra byen til Hillevåg, har historien en del svakheter. Regissør James Gunn har forsøkt å etablere konflikter på mange kanter, noe som funker en stund, men som etter hvert utvikler seg til en røre hvor det blir mindre og mindre tydelig hvilke biter man skal konsentrere seg om og hvilke som bare er støttende staffasje.
Historien i seg selv er idiotisk så det holder, men det går det an å leve med, mye takket være festlig dialog, kule karakterer og stilige actionscener. Vi får også noen nye bekjentskaper, deriblant en gjeng gullfargede, pompøse fascister, Kurt Russel som en slags guddom og Sylvester Stallone som seg selv, mer eller mindre. Det er rotete og kaotisk fortalt, de ulike forsøkene på å si noe halvdypt om familie og vennskap faller ganske uelegant til bakken, men man skal i det minste ikke kjede seg.