Fluefangeren. Drama. Regi: Izer Aliu. Skuespillere: Burhan Amiti, Jasin Mustafa, Besar Guta, Behar Djemali, Hadis Aliu, Suad Jakupi, Regaib Arifi. Nasjonalitet: Norsk. Språk: Albansk. Lengde: 1 t. 49 min. Aldersgrense: Tillatt for alle.
"Fluefangeren " er debut–langfilmen til norsk–makedonske Izer Aliu (født i 1982). Hans eksamensfilm "Å vokte fjellet" vakte oppsikt. Aliu fulgte opp med kortfilmen "Det gode livet – der borte", som vant prisen for beste film på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2014.
I "Fluefangeren" reiser Aliu tilbake til barndommens landsby i Makedonia. Det har vært valg, og valgvinnerne skal bytte ut lærerne på den lokale skolen med sine egne folk.
Vi møter Ghani (Burhan Amiti), en idealistisk lærer, som desperat prøver å redde arbeidsplassen sin. For å få til det, lover han rektoren å få slutt på konfliktene i klassen.
Kan du løse konflikten mellom Israel og Palestina og? spør rektor. For guttene i klassen er i krig. De hater hverandre, spytter og slåss, fordi foreldrene står mot hverandre politisk. Men hvorfor og hvordan får vi aldri vite. Hvor går konfliktlinjene i dagens Makedonia? Hvem gjorde hva mot hvem under krigene på Balkan? Det får vi aldri vite noe om.
Ghani bestemmer seg for å holde guttene tilbake etter skolen, i et desperat forsøk på å få dem til å bli venner. Ghani kjører uendelig med bli–kjent–leker: Som å falle bakover, og stole på at noen tar imot, som å samarbeide om å holde oppe en bok, som at en gutt får 10 godteri, hvor mange vil han gi til kameraten? Disse lekene fortsetter og fortsetter i det uendelige. Nesten hele filmen foregår i den stygge, nedslitte skolebygningen, handlingen står og stamper, til guttene etter hvert skjønner at de har mer til felles enn de tror.
LES OM ANDRE AKTUELLE FILMER:
Jentene hyler litt i begynnelsen, men så sendes de hjem. "Fluefangeren" er en film full av gutter og menn. Alle lærerne er menn (som røyker inne), guttene sloss, og når det samler seg med bekymrede foreldre utenfor skolen – så er det bare fedre, ingen mødre. Det skal kanskje vise at bare menn skaper krig i verden, hva vet jeg. Drømmen til regissøren er nok at klasserommet skal vise et mikrokosmos av situasjonen på Balkan, en lignelse: Guttene er i krig og læreren er den frustrerte fredsmegleren. Det fungerer ikke i det hele tatt, når vi aldri får noen bakgrunn for å forstå konflikten. Religion nevnes heller aldri med et ord. "Fluefangeren" blir bare en uendelig rekke med kjedelige bli–kjent–leker og fotballspilling.
Filmen fikk ikke støtte fra Norsk Filminstitutt, fordi den ikke er "norsk" nok. Men Aliu valgte likevel å skyte den. "Fluefangeren" er innspilt på et minimalt budsjett, med amatører i nesten alle roller. Hvor bra kan det egentlig bli? Profesjonelle skuespillere er som regel flinkere enn amatører, og et romslig budsjett kan få et godt manus til å skinne. Her fins ingen av delene. På et tidspunkt blir den snille læreren slem, han bryter alle sine prinsipper, tar parti og mishandler guttene. Dette kommer som en uforståelig overraskelse.
"Fluefangeren" er kjedelig, stygg og tærer ekstremt på tålmodigheten. Guttene vil bare hjem – det vil seeren og.
LES OM MAKEDONIA:
LES ARTIKLER OM KRIGEN I NORGE: