Sjanger: Drama. Nasjonalitet: Hellas/USA 2016. Regi: Ira Sachs. Manus: Ira Sachs og Mauricio Zacharias. Skuespillere: Greg Kinnear, Jennifer Ehle, Paulina García, Michael Barbieri, Theo Taplitz, Talia Balsam m.fl. Lengde: 1 time 26 min. Aldersgrense: Tillatt for alle.
Likevel har den amerikanske regissøren Ira Sachs laget en film som føles viktig, i en tid med så store, globale utfordringer. For den minner oss - bittersøtt - om at selv de mest trivielle, små personlige konflikter kan gi store ringvirkninger. Og om hvor avgjørende valg av synsvinkel er, både i kunsten og i det virkelige liv.
Tegnetalentet Jake (13) har ikke mye til sosialt liv. Men da familien hans flytter til Brooklyn, finner han sammen med den mer ekstroverte Tony i felles interesse for fantasy og dataspill. Oppvekstidyllen får en ripe når det oppstår en konflikt mellom Jakes foreldre og Tonys mor om en husleieøkning. En liten konflikt der begge parter har litt rett, men der valg av synsvinkel gjør konflikten vond. De to kompisene må dermed forholde seg til en del av voksenlivet de har for snevre forutsetninger for å forstå fullt ut. Filmen er utsøkt rollebesatt helt til minste birolle, og særlig de to guttene Jake (Theo Taplitz) og Tony (Michael Barbieri) imponerer stort. Dagens Brooklyn gir en lekker, visuell ramme, og bidrar også til at nåtiden får et skinn av fordums glans.
Men det mest bemerkelsesverdige med «Little men» er stemningen. For helt fra starten er den varme idyllen kjølt ned av en foruroligende uro, som har utspring i at noe holdes skjult. Akkurat slik det føles for et barn som i bestem mening blir skjermet fra problemene, men som via samtaler bak lukkede dører, overdreven omsorg og bistre, voksne fjes likevel vet at noe er galt.
Å oppleve foreldrenes konflikt gjennom Jake og Tony gir et tankevekkende, lite innblikk i menneskets natur og tenkemåte: Man vil godt, men gjør ondt. Og man er seg selv nærmest.