Life
Skuespillere: Ryan Reynolds, Rebecca Ferguson, Jake Gyllenhaal, Hiroyuki Sanada Regi: Daniel Espinosa USA, 2017 Lengde: 1 t. 43 min. Aldersgrense: 15 år
Denne filmen har du sett før, i flere ulike innpakninger: Et lite team flotte astronauter finner liv i rommet, men oppdager for sent at dette livet ikke har noen som helst planer om fredelig sameksistens.
I akkurat denne varianten dukker en liten celle opp i en jordprøv fra Mars. Etter å ha studert denne i mikroskop og fastslått at den beveger seg, begynner moroa: Organismen reagerer på stimulans utenfra og vokser seg gradvis større. På landjorden feires oppdagelsen behørig, de staute astronautene er nærmest for rockestjerner å regne, men det tar ikke lange stunden før ting begynner å rakne.
Dette skyldes i stor grad menneskelig godtroenhet kombinert med ubegripelige rutinesvikt, samt en viss grad av idiotisk cowboy-oppførsel som framstår som fullstendig urealistisk i det ellers så strengt styrte miljøet.
Regissør Daniel Espinosa bruker kyndig elementer fra skrekkfilmsjangeren, både gjennom musikkbruk, skremmeeffekter og den klaustrofobiske oppbyggingen mot det uunngåelige. Han makter også å utstyre enkelte av rollefigurene med relevante bakgrunnshistorier, og gir sånn sett den forholdsvis tynne historien litt mer kjøtt på beinet.
Som forutsigbar scifi-thriller er dette godt håndverk. Det angripende romvesenet ser fryktelig nifst og ekkelt ut, og stemningen er akkurat så mørk og stressende som den bør være når man er fanget i en flyvende farkost sammen med et livsfarlig beist.
En del klønete dialog trekker imidlertid ned totalinntrykket. Det blir vel mange replikkvekslinger som ikke er egnet til annet enn å understreke det åpenbare, slik at enkelte scener fint kunne vært plassert inn i en sjangerparodi. Der kunne man også hensatt en del av den mest dramatiske musikken.
Det verste er likevel den totale mangelen på originalitet og fintfølelse. Der klassikeren «Alien» gradvis bygget opp den nifse stemningen uten å vise spesielt mye, plumper «Life» uti med begge beina. Dermed er sjokkeffekten oppbrukt altfor tidlig, slik at siste halvdel av filmen blir mer utmattelseskamp enn noe annet.