Originaltittel: Jätten. Sjanger: Drama. Nasjonalitet: Sverige 2016. Regi og manus: Johannes Nyholm. Skuespillere: Christian Andrén, Johan Kylén, Anna Bjelkerud, Linda Faith. Musikk: Björn Olsson. Lengde: 1 time 30 min. Aldersgrense: 9 år.
«Kjempen» er en sensasjon, skapt for å få oss til å føle. Mye. Gjennom et herlig, originalt manus om svensk hverdagsrealisme i fantasypakke. En magisk formkrysning mellom dokumentarisk og eventyrlig. Og - ikke minst - en helt utrolig rolleprestasjon av skuespilleramatør og funksjonshemmede Christian Andrén som den uforglemmelige Richard.
Richard, ja. 30 år gammel autist og kraftig deformert, og tatt fra sin psykisk syke mor som liten. Når du likner både på Elefantmannen og Karlsson på taket, og er nesten uten språk, sier det seg selv at livet ikke er enkelt.
Richards mamma har det heller ikke lett, fanget i forsøplet blokkleilighet med sin angst. Men begge har funnet tilfredshet. Richard er lidenskapelig boule-spiller. Mammaen har sin papegøye og sitt trekkspill. De kjipe hindringene de støter på, kommer fra omverdenen.
Midt i denne grå hverdagsrealismen, puster og tramper en kjempe seg over vakkert og fargesprakende svensk landskap. På vei mot byen. Kjempen ser det store bildet. Og utstråler en vanvittig styrke.
Spillefilmdebutant Johannes Nyholm har tidligere vakt oppsikt med et par prisbelønte kortfilmer. Det han har fått til, vitner om en filmskaper med både ekstraordinært talent og mot til å kjempe for visjonen sin i alle ledd. Her er ingen billige snarveier, til og med sminke og musikk er i verdensklasse.
«Kjempen» er egentlig litt av et mysterium. Den vil fenge både til barn og voksne, men på forskjellige måter. Og historien er gjenkjennelig og utrolig på en gang.
La gå at de snille er bare eiegode og de dumme er så dumme at de er onde. At konfliktene er litt søkte. Og at tilfeldighetene er - magiske. Sånn er det i eventyrenes verden.
Kjempen» byr på masse smil gjennom tårer, og er en rørende hyllest til dem som på grunn av sin annerledeshet må leve på utsiden av samfunnet. Og også en anerkjennelse til den kampen det er å gjøre det beste ut av det man har.