Originaltittel: Juste la fin du monde. Sjanger: Drama. Nasjonalitet: Canada 2016. Språk: Fransk. Regi og manus: Xavier Dolan. Skuespillere: Léa Seydoux, Marion Cotillard, Vincent Cassel, Gaspard Ulliel. Lengde: 1 time 40 min. Aldersgrense: 9 år.
Familiemiddager, altså. Gjelder ikke vanlige regler for sosial omgang da? Ikke i familien til den 34 år gamle forfatteren Louis (Gaspard Ulliel). Der skriker, beskylder, kritiserer, avbryter og håner familiemedlemmene hverandre konstant.
Louis er altså vei hjem til småbyen han vokste opp i etter 12 år. Han gleder seg ikke. For formålet er å fortelle familien at han snart skal dø.
Scenen der Louis observerer gamle, kjente veier fra taxibaksetet på turen fra flyplassen, kryssklippet med den febrilske forventningen hos de der hjemme som steller i stand selskap for Louis, er bare betagende. Men når Louis entrer huset, er det slutt på idyllen.
For alle vil ha sin egen store bit av Louis. Forventningene til besøket er bare for store. Og etter hvert aner man vagt både hvorfor Louis har flyktet fra familien. Og hvorfor søsknene er så bitre på ham.
Og midt oppi dette sterke, svært godt spilte, men utrolig slitsomme kammerdramaet, prøver den fåmælte Louis desperat å finne det rette øyeblikket til å fortelle om døden. Det er dette dilemmaet som gjør at man holder ut bråket, og som driver dramaet besettende framover.
Filmen er basert på et teaterstykke, og det merkes særlig på dialoguttrykket. Forknytte, halvkvedede viser kombinert med voldsomme, utagerende følelsesutbrudd, gir tidvis en uimotståelig trang til bare å reise seg og gå. Man må altså lide litt for «Det er bare verdens undergang». Men det er verd det.
Canadiske Xavier Dolan, som blant annet har sensasjonsfilmen «Mamma» (2014) og musikkvideoen til Adeles «Hello» på cv-en, har ennå ikke fylt 28 år. Og viser med «Det er bare verdens undergang», som vant juryens Grand Prix i Cannes i fjor, at han er et modig stortalent å regne med videre.