Sjanger: Romantisk musikaldrama. Nasjonalitet: USA 2016. Regi og manus: Damien Chazelle. Skuespillere: Emma Stone, Ryan Gosling, John Legend, J.K. Simmons, m.fl. Lengde: 2 timer 9 min. Aldersgrense: Tillatt for alle.
Folk som bryter ut i sang og dans. Musikalfilmen gjorde en gang Hollywood-industrien stor. Nå er den så godt som død.
«Mamma Mia», «Chicago» og «Les Miserables» har jo gjort det bra. Men de er teatermusikaler med kjent musikk. Denne er både skrevet og regissert av Damien Chazelle (32), som i 2013 sto bak den sensasjonelle musikkfilmen «Whiplash», og der Justin Hurwitz styrte musikken. I «La La Land» gjentar de begge bragden, og vel så det.
«La La Land» MÅ fortelles som musikal. Og til og med musikalhatere MÅ se denne skjønne filmen.
En av tidenes stiligste åpningsscener midt i en typisk Los Angeles-trafikkork: én lang tagning som hyller, karikerer og parodierer både musikalsjangeren og drømmenes by. To drømmere møtes: skuespillerspiren Mia (Emma Stone) og jazzpianisten Sebastian (Ryan Gosling). Begge er i LA for å oppfylle Drømmen. Begge betaler med usikkerhet og ydmykelse. De elsker og støtter hverandre. Men hva veier tyngst: drømmen eller kjærligheten?
Musikalmagien og Hollywood-nostalgien fortsetter også etter åpningsscenen. Men så glir filmen gradvis over til et mer tradisjonelt drama, der musikken, kunsten, romantikken - og mørket - får mest plass. Flott, men ikke ekstraordinært, til tross for superprestasjoner fra Emma Stone og Ryan Gosling. Men musikalen slår kraftfullt tilbake: så vakkert, så sterkt og så vemodig at en blir helt slått ut av avslutningen.
«La La Lands» filmnostalgi er godt plantet i nåtidens realisme: sprukket asfalt i den fargesprakende glitzen, rustne biler i smogen. Den peker klart mot framtiden: det gamle og det bestående kan hylles, men ikke alt kan verdsettes.
I musikalelementene smelter drømmer og følelser sammen til noe som er større enn både en selv og virkeligheten. Fullt utstyrt med Technicolors hypnotiserende palett. Og skjønn musikk.
«La La Land» er både en hyllest og en ørliten advarsel til dem som våger å følge drømmen. For drømmer MÅ ikke handle om å bli stjerne.