Trio - Jakten på Olavsskrinet
Allerede i åpningsscenen aner vi konturene av et aldri så lite kjærlighetsdrama: Nora (Naomi Lien) blir rasende når en annen jente åpenlyst flørter med kjæresten Simen (Henrik Hines Grape). Men før de rekker å gjenforenes og innrømme at de har overreagert, havner de uforvarende midt i et drama som inneholder internasjonale kunsttyver, et hemmelig brorskap og nedgravde skatter, i beste Indiana Jones-stil.
Fordelen med å ta en allerede eksisterende tv-serie over til filmformatet, er at man ikke trenger å bruke så mye tid på å etablere rollefigurer og miljøer. I denne filmen blir imidlertid ikke tiden som spares brukt til å gi handlingen mer plass. I stedet klokker den inn på fem kvarter, noe som i dette tilfellet framstår som altfor lite. Resultatet blir en rekke urealistiske snarveier og gåter som er løst før publikum rekker å tenke over dem, før man haster videre til nok et dramatisk høydepunkt.
Det er også synd at filmen ikke tar seg tid til å dvele mer ved sine hovedfigurers personligheter. Det ville gitt historien mer dybde om vi kunne fått et bedre innblikk i Noras redsel for å bli såret og ikke minst rullestolbrukeren Lars’ åpenbare drøm om å kunne gå. I stedet får vi en heseblesende actionhistorie som aldri lar oss bli skikkelig kjent med dem det handler om. Det må legges til at de unge skuespillerne gjør en hederlig jobb med det manuset de har å forholde seg til, og Per Kjerstad er flott og akkurat passe morsom som slesk skurk. Sjefsskurken Lady Zhen (Minh-Khai Phan-Thi) framstår på den annen side som altfor karikert og utroverdig. Dessverre er det mye annet ved denne filmen som kan karakteriseres på samme måte.