Moonlight Drama Med: Mahershala Ali, Shariff Earp, Alex Hibbert, Ashton Sanders, Trevante Rhodes, Janelle Monae, Naomie Harris, Jaden Piner, Jharrel Jerome, Andre Holland Regi: Barry Jenkins USA, 2016 Lengde: 1 t. 50 min. Aldersgrense: 12 år
I vår på mange måter liberale og moderne, vestlige verden er det lett å ta for gitt at diskriminering og skam knyttet til seksuell legning er noe som hører fortiden til, i hvert fall hvis man ser bort fra en del spesielt strenge religiøse miljøer. I «Moonlight» viser regissør Barry Jenkins oss hvor forenklet denne forestillingen er gjennom et bemerkelsesverdig portrett av en ung, svart mann som vokser opp i et belastet nabolag i Miami.
Vi følger hovedpersonen Chiron gjennom tre stadier i livet. I den første delen er han en spedbygd niåring som mobbes av sine jevnaldrende, som tilsynelatende har forstått at han er homofil før han forstår det selv. En lokal doplanger kommer til unnsetning, og det utvikler seg etter hvert et vennskap mellom de to. Doplangerens hjem blir det trygge tilfluktsstedet når hans narkomane mor ikke klarer å ta seg av ham, og paradokset i situasjonen blir tydelig og hjerteskjærende presentert. Gjennom klipp som er så nære at de blir tåkete og uoversiktlige, gir Jenkins et effektfullt bilde av det som foregår bak hovedpersonens alvorlige panne, av forvirringen, rotet og vanskelighetene med å se hvordan han passer inn i det totale bildet.
I den neste delen er Chiron blitt ungdom. Han slipper fortsatt ikke unna plageåndene, og forholdene hjemme er blitt enda verre. Det er i denne opprivende perioden at han begynner å erkjenne sin egen legning, men det tøffe miljøet rundt ham gjør at han holder denne oppvåkningen for seg selv. Skuespiller Ashton Sanders skildrer denne ensomheten på mesterlig vis. Regissør Jenkins gir på sin side den seksuelle oppvåkningen en respektfull distanse som gjør dette til en av filmens vakreste scener.
Den tredje og siste delen preges også av briljante skuespillerprestasjoner. Som ung voksen har Chiron (Trevante Rhodes) bygget seg et hardt og solid skall. Han har ikke lyktes med å bryte ut av skapet, og har i stedet forskanset seg der, ved å kopiere den nå avdøde farsfigurens karriere som narkolanger med flashy bil, gullgriller på tennene, muskuløs kropp og en utvendig selvtillit som effektivt kamuflerer tomheten på innsiden.
Først i den utrolig effektfulle avslutningen slipper han masken i møte med den gamle vennen som sviktet ham i ungdomstiden. Det er mesterlig spilt og nydelig fortalt. Uten å bruke mange ord klarer Jenkins å si noe om hvordan nøkkelhendelser i oppveksten staker ut kursen man velger i livet, men han viser også hvor uunngåelig det kan føles å havne et sted man ikke ønsket å gå. Ikke minst problematiserer han hvordan inngrodde forestillinger om maskulinitet står i veien for at unge menn i røffe miljøer kan være noe annet enn det alle rundt dem sier at de skal være. Det finnes et utall potensielle klisjéfeller man kunne gått i her, men Jenkins styrer trygt unna. Det er dyktig gjort, og resultatet blir desto mer effektfullt.
Disse filmene har også premiere denne uka: