Originaltittel: Julieta. Sjanger: Drama. Nasjonalitet: Spania 2016. Regi og manus: Pedro Aldomóvar. Skuespillere: Emma Suárez, Adriana Ugarte, Daniel Grao, Inma Cuesta,Darío Grandinetti, Michelle Jenner, Pilar Castro, Nathalie Poza, Susi Sánchez, Joaquin Notario, Priscilla Delgado, Blanca Pares, Ariadna Matin, Rossy De Palma. Lengde: 1 time 38 min. Aldersgrense: 9 år.
Den høyt elskede filmskaperen Pedro Aldomóvars filmer har en stor fanskare, og har alltid hatt en distinkt signatur: store følelser og dramatiske, mellommenneskelige relasjoner i fargesprakende og sanselige innpakninger. Tenk på filmer som «Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd», «Kika» og «Alt om min mor». Du ser det for deg, og vet hva det går i.
Dessverre har den spanske mesteren vist svært så dårlig dømmekraft med sine siste filmer. Men med «Julieta», som tar utgangspunkt i tre noveller av Nobelpris-vinneren Alice Munro, er han tilbake i god, gammel form. Uten å by på noe nytt, verken visuelt eller dramaturgisk, fjetrer han med en intenst sanselig og poetisk film om sorg, skyld og forsoning. På sitt sedvanlig stilige, kloke og underholdende vis.
Den godt voksne Julieta (Emma Suárez) er i ferd med å flytte fra Madrid til Portugal med sin kjæreste. Men et kort og tilfeldig møte på gata får henne både til å endre fremtidsplanene og å hente fram igjen traumer fra fortiden. Dermed fortelles historien. Fascinerende gåtefullt helt i mål.
Et av de aller sterkeste virkemidlene i «Julieta» er uforutsigbarheten, som gir en intens spenning. Derfor verken trenger eller bør en vite stort mer om den konkrete handlingen enn det. Bare stol på at Aldomóvar igjen får oss til både å le og gråte, og føle sterkt og mye for de suverent spilte rollefigurene.
I tilbakeblikkene spilles den unge Julieta av Adriana Ugarte. For å vise tidens plassering og gang har Aldomóvar valgt et velbrukt grep: karakteristiske hårfrisyrer og moter fra 80- og 90-tallet. Det som hos andre fort blir karikert, gir en ekstra menneskelig dimensjon til den skjønne Julieta i Aldomóvars univers. Og scenen der de to Julieta-ene bytter plass er fantastisk.
«Julieta» skildrer et mellommenneskelig situasjon som til en viss grad er gjenkjennelig, men som også er ubegripelig. Det er dette som også gjør filmen så interessant.