«Marcus & Martinus - Sammen om drømmen», dokumentar, regi: Daniel Fahre, 1 t. 26 min, tillatt for alle
«Det er et nært og usminket portrett av Norges største musikkstjerner», heter det i reklamen. Njaaa, det er å kalle esel for hest. «Sammen om drømmen» er en reklamefilm, halvannen time for dem som allerede tar tapetsert rommet sitt med bilder av Trofors-tvillingene. Den fungerer som akkurat det, et nytt lim mellom artister og fans. Vi som håpet på noe mer, vi må se andre musikkdokumentarer.
I et forsøk på å være «nært og usminket», får vi se guttene på hjemmebane, der det bare er to vanlige gutter med kjipe matpakker og tålig god nærteknikk på fotballbanen. Filmens eneste ekte øyeblikk, fortsett fra all ekstasen, er når de ikke finner kjemien og formen foran en konsert i Stavanger. De vil helst ikke gå på scenen. De er trøtte og leie. Det er en fin sekvens. Det samme er nummenheten de opplever når de skriver autografer og klemmer jenter i time etter time etter time på Strømmen Storsenter.
At filmen ikke pløyer i dybden er egentlig ingen overraskelse. En biografisk film trenger gjerne mer enn 14 års oppturhistorie for å bli interessant utover fanskarene. M&M gjør et godt inntrykk, selv om vi bare får en hurtig og lett overfladisk innblikk i deres liv.
«What is wrong with the dog?» spør pappa Kjell-Erik, som setter M&M igang med leksene, mens han går i møte med plateselskapet Sony Music. Vi får se leksene - ikke møtet med plategiganten. Mon tro hva de diskuterte på det møtet? Hvor hardt kan to 14-åringer pushes?
Resten er en polert historie om to vanlige gutter som - sammen med far og manageren - har en drøm om å fylle Oslo Spektrum. Trivelige og talentfulle typer som lever på en opptur og en drøm. Veien fram mot «drømmen» (utsolgt Spektrum) er effektivt fortalt og fint laget, selv om filmen aldri tillater blikk utenfra. Det er «vi» som forteller.
Ingen blir intervjuet, bortsett fra tvillingene. Det er ingen andre stemmer som kan si noe om hva som skjer, om popbransjen, om det åpenbart problematiske med å kjøre to 12–13–14-åringer så hardt og hva det innebærer. Vi får ikke vite noe om det nødvendige og potensielt interessante hamskiftet fra rundtsmilende, norsksyngende småsjarmører til damemagneter med engelske tekster og stålblikk på plakatene. Ingenting.
Det vi får er litt gamle videoopptak, lynkort historie og masse, masse opptak fra de siste årene. VG-lista-gigantomanien, store konserter, hylende jenter og mer hylende jenter.
Men altså, jeg hadde med meg min 12 år gamle datter som har erstattet strietapeten med ørten bilder av M&M. Hun elsket filmen. Soleklar sekser. Hun er målet, og henne treffer de midt i hjarterota. Hun la til og med bort mobilen. Det er sterkt. «Sammen om drømmen» er en ny plakat, en ny Spotify-låt, som binder to kjekke typer fra Trofors enda sterkere sammen med alle som allerede elsker dem.
Fireren er et kompromiss mellom fag og følelser. «Sammen om drømmen» er laget for Ella (12), ikke Pappa (36), så for de fleste som skal se filmen er kanskje hennes sekser like relevant som pappas treer.