Fnisekompaniet, Stavangeren, fredag kveld, spilletid: 1 time
Pål Schreiner, Andreas Lagesen og Knut Robberstad (tekst) var ikke purunge da vi så dem første gang i 2014 - eller andre gang året etter - men de var forfriskende annerledes enn generasjonen over dem. De var litt absurde, litt snåle og femmermorsomme. Nå har de tatt stegen opp på den store scenen i Stavangeren, og de har definitivt potensial til å spille der. Schreiner og Lagesen er to naturlig festlige fyrer som sammen med Robberstad treffer godt når både tekst og framføring.
NM i fitteboksing er i seg selv et så dårlig idé at det selvsagt blir et morsomt «å, nei»-nummer. Det samme kan sies om sangen «Biola» på Ray Davis’ «Lola»-melodi. Den er langt nok ute og passe skrudd, sånn at man rister på hodet mens man ler. Robberstads dikt om pappa som leser Gruffalo for datteren er i samme gate. Små, overraskende stikk av vold og bannskap i en koselig fortelling. Medarbeidersamtalen mellom to spa-akvarie-fisker er også ganske god fordi den overrasker og er litt pussig. Tendensen er der i hyllestsangen til Aril Mentzoni også, selv om de de ikke tar den langt nok ut.
Trioen har sin styrke omtrent her, i det rare, kårni og smått absurde, og det er et lite mysterium at de ikke holder seg der. For mange ganger blinker de inn i komfort-filen og lager helt ok, tradisjonelle revynumre som andre gjør bedre enn dem. Åpningssangen og avslutningen er idefattige greier de bare kunne droppet. Å vise bilder fra barndommen i løgne klær fra 80-tallet er et billig triks som krever mer enn det de legger i det. Teksten på et par andre nummere er for lett og forutsigbar til at det er særlig mye å le av. Det er greit, men heller ikke mer. Vi sitter og venter på en løyen vri, men den kommer ikke.
Så er de altså gode på sitt beste, når ideen, teksten og timingen treffer.
Dette var en «one night only»-forestilling, men vi vil veldig gjerne se denne gjengen gjøre mer. Da bør de slippe seg løs, slippe hemninger og sperrer og kaste flere revytradisjoner på båten, for de har potensial til å gjøre langt morsommere ting enn denne tynne fireren.