Mariana Enriquez: Ting vi mistet i brannen. Oversatt av Kristina Solum. 215 sider. Gyldendal
Begrepet «gotisk» litteratur oppstod i Storbritannia mot slutten av 1700-tallet og knyttes gjerne til noe mystisk og overnaturlig, til gys, spøkelser, vold, mørke makter, forlatte bygninger, sjokkartede hallusinasjoner, grufull død.
Gotikksjangeren lever videre som moderne skrekklitteratur, representert av bl.a. amerikanske Stephen King, svenske John A. Lindqvist og – viser det seg - av den argentinske journalisten Mariana Enriquez, født 1973 i Buenos Aires, debut 1994 og med tre romaner bak seg da hun i 2015 ga ut den dystert desperate novellesamlingen som nå foreligger i nyansert norsk oversettelse.
Boka består av tolv tekster - den korteste på seks sider, den lengste på snaue tretti, enten holdt i jeg-form eller utformet som fortellinger fortalt i tredje person, de fleste med kvinnelig hovedkarakter og med handlingen lagt til Buenos Aires, gjerne sentrert omkring noe vilt, voldsomt, uforklarlig og med åpen slutt.
Til sammen utgjør historiene et broket lappeteppe av pønkaktige grøsserier med klassisk gotisk klang – om man da ikke vil si at dette er en mørk magisk realisme i tradisjonen fra Jorge Luis Borges og Julio Cortázar. Målet er åpenbart både å sjokkere leseren gjennom avdekkingen av individuelle vanskjebner styrt av irrasjonelle impulser eller hallusinasjoner og å sette handlingen inn i en historisk, politisk, sosial ramme. Sentralt står skyggen fra et diktatur som skapte korrupte, voldelige politifolk og soldater, som aksepterte klasseskillene, ignorerte kvinneundertrykkingen og lot fattigdom, narkokultur, kriminalitet, ekstrem brutalitet og barnemishandling bre seg.
Rekken av kriserammete kvinner, menn og barn er lang. Her hører vi om samliv som skranter, selvskading og selvmord, dyp depresjon, pur galskap og forvirrete fantasier, barn som sviktes eller myrdes, tenåringsjenter på kjøret, prostituerte, sjalusi, mobbing, mystiske forsvinninger, legendariske forbrytere, tilbedelsen av en hodeskalle, en kattedrepende demon med tenner som en sag, kvinner som settes i brann av ektemannen, eller som setter fyr på seg sjøl – en panisk pulserende strøm at stadig nye aparte, dramatiske, tragiske tildragelser.
Innledningsnovellen «Den møkkete gutten» er bokas lengste og sammen med «Huset til Adela», «Patioen til naboen», «Under det svarte vannet» og «Ting vi mistet i brannen» det kunstneriske høydepunktet i samlingen.