Hilde Lindset: Avskjeder med Judith. Noveller. 175 sider. Cappelen Damm
At Hilde Lindset (f. 1978, debut 2012) er et genuint fortellertalent, speiler seg også i hennes fjerde bok, «Avskjeder med Judith». Der avdekker ulike jeg-fortellere den norske forfatteren Judith Christensens kronglete veg gjennom livet, fra ungdomstidas Sandøya og Oslo via voksenliv i Berlin og Montpellier og tilbake til Norge igjen.
En voksen datter og diverse menn eller kvinner, av ulik nasjonalitet og i forskjellig alder, tar alle «avskjed» med Judith når de fortløpende og i jeg-form beretter om sitt forhold til henne. Hver og en leverer stafettpinnen til neste forteller like til man er i mål og en broket, fiktiv dikterbiografi avtegner seg. Det som ved første øyekast kan fortone seg som løsrevne jeg-fortellinger, står til slutt fram som en original novelleroman med en kvinnefigur som ledemotiv og mange tematiske ekko underveis. Tekstene samtaler med hverandre, forflytter stadig synsvinkelen, utvider kontinuerlig perspektivet.
Tre av de femten, ukronologisk ordnete tekstene – som er fra en halv til ca. femten sider lange - avviker formmessig fra resten. Midt mellom novellistisk klingende historier om Judith, alle med en tittel, fins nemlig et intervju med den prisbelønte forfatteren, et postkort hun har skrevet og en hektisk monolog lagt i munnen på den skrivende hovedpersonen selv. Ingen av disse tekstene er utstyrt med en tittel av typen «Victorias avskjed», «Sebastians avskjed» osv. Men de bidrar alle til å kaste lys over Judiths liv.
Hilde Lindset har tidligere vist at hun har skarpt blikk for smertepunktene i våre liv. Hun kan nok dvele ved forelskelse, omsorg og kjærlighet, men like ofte dreier det seg om utroskap, avstand og sorg, mørke og død. Noen blåøyd idylliker er hun definitivt ikke - like lite som hun er en kynisk misantrop som nekter å se de lyse sidene ved tilværelsen.
Sansen for erotisk spenning, emosjonell ambivalens og svik kommer også til uttrykk i årets bok. Nytt er derimot viljen til å dvele ved det å omforme virkelighet til fiksjon og diskutere sorgens plass i dikterprosessen. Mange av de tekstorienterte utsagnene som tillegges Judith, rommer trolig påstander forfatteren Hilde Lindset lett vil kunne skrive under på.
Så dette er en elegant strukturert stafettroman det er lett å la seg imponere av.