Erik Meling Sele: Dumming. Roman. 252 sider. Wigestrand.
«Dumming» er Erling Meling Seles (1987, debut 2011) første roman, en riktig finurlig konstruksjon med snobben og karrieristen Kåre Peck, siv. ing. NTNU, som hovedperson og omdreiningspunkt.
I det romanen åpner, er han ansatt i et firma med det treffende navnet Con Consult. Derfra driver han statusjakt og mental body-building. Under en tynn ferniss av selvtillit er han i egne øyne en pokker til kar. Han omgir seg med mannlige kolleger og venner på sitt eget inntekts-, utdannelses- og statusnivå. På jobben konkurrerer de om å være best og tjene mest. På fritiden treffes de for å smak dyre viner og konkurrere videre med kunnskapsquizzer, nærmest på liv og død.
Det er såvidt tenkelig at moren til Kåre Peck kan elske ham, men de fleste vil oppleve både ham og vennene – som alle er frittsvevende satelitter uten familiære forbindelser eller ansvar for andre enn seg selv, på skalaen mellom utiltalende og avskyelig. Vennene har allerede ertet ham for et avsluttet forhold til en frisørdame (uten universitetseksamen), da ha en kveld gjør noen fæle bommerter da kompisene treffes til vin og quizz.
Han, som vil være så glup, forstår dermed at han er dum. Han tar konsekvensene av sin nye innsikt, og forsvinner fra jobb og vennetreff – i seg selv ikke så merkelig, for her er vi blant folk som skifter jobb og omgang ettersom karrieren tar dem. Peck vil heretter ikke annet enn få seg det enkleste, aller mest ukvalifiserte, underbetalte, prestisjetomme arbeid som fins.
Det viser seg ikke bare å være vanskelig å få en slik jobb – det er heftig nederst på arbeidslivsstigene også. Det er heller ikke enkelt å utføre den i det jobbfellesskapet han havner i, som frukt- og lunsjpakkepakker og sidemann under utleveringen av dem til bedrifter.
Fra denne andre siden av selvhøytideligheten avslører Erik Meling Sele ved hjelp av den glupe dummingen Peck arbeidslivets råttenskap, erfart nedenfra, samtidig som de skoleflinke spekulantene avkles. Han gjør det elegant, lettlest og gøyalt, med mye dialog og mild ondskap, samt stor respekt for dem Kåre Peck omgås blant helse-lunsjtilberederne. Der møter han både yrkesstolthet og arbeidsfolk som, lik ham selv, har hoppet av karrierekarusellen.