Pierre Lemaitre "Camille". 347 sider. Oversatt av Christine Revold. Aschehoug, 2017.
Dette er siste bind i trilogien om politiinspektør Camille Verhoeven, den kortvokste etterforskeren i Paris. På norsk har utgivelsene blitt kronologisk forkludret ved at den første boka, sensasjonen "Alex", egentlig er bind 2. Den første på originalspråket, "Irene", kom dermed som nummer to på norsk i kjølvannet av braksuksessen med "Alex", en hårreisende voldelig politikrim som fikk strålende kritikk og høythengende priser, inkludert en velfortjent sekser på terningen fra denne anmelderen.
I siste bind handler det igjen om Verhoeven og hans kvinner. Denne gang den nye kjæresten, som utsettes for grov vold da hun tilfeldig havner opp i et væpnet ran på en juvelforretning i et eksklusivt handlesenter i Paris. Og igjen tvinges Verhoeven (eller gjør han det frivillig?) til å følge sine egne veier i jakten på forbryterne. Kjæresten, som han ikke har fortalt sine sjefer og kolleger om, viser seg å bli et problem som kan spore av Verhoevens karriere i politiet.
Romanen, som i likhet med sine forgjengere er spekket med voldshandlinger av den mer utpenslede og ekle sorten, er ikke egentlig dårlig. Det er temmelig spennende, det hele. Og man vil jo vite hvordan det ender, for det ser rett og slett stygt ut for både Verhoeven og hans hardt prøvede kolleger. Men plottet er rett og slett ikke på nivå med "Alex", som har en av de mest hårreisende vendingene jeg har lest i en krim. Her kan det virke som om Lemaitre har gått tom for ideer. Men i denne bransjen må man jo smi mens jernet er varmt, og betalingen for et nytt bind har garantert gjort underverker for forfatterens allerede velfylte bankkonto.
Et gjennomgangstema i bøkene om Verhoeven er svik og bedrag, gjerne fra dem som står etterforskeren nærmest i privat og yrkesmessig sammenheng. Så også i "Camille". Kan han egentlig stole på noen? Og bør han egentlig stole på seg selv? Bokens avslutning gjør det uansett lite trolig at Lemaitre vil fyre av en fjerde bok, uansett størrelse på honoraret. Verhoeven trenger nok en meget lang pause nå.