Margie Orford: Blodroser. Krim, 329 sider. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen. Cappelen Damm forlag 2017.
Det er selvsagt ikke noe kvalitetskriterium i seg selv at en kriminalroman kan beskrives som "eksotisk". Snarere tvert imot. Det å legge handlingen til et sted de færreste vet noe om eller kommer til å besøke, er ikke i seg selv et vellykket grep. God krimlitteratur kan like gjerne foregå midt i hverdagen til den som leser. Men på den annen side er det ikke til å komme utenom at i denne romanen var anmelderen kanskje vel så fascinert av landet Namibia som av drapsgåten som rulles opp.
Ikke misforstå: Margie Orford er en meget habil krimsnekker, som har funnet opp en smart, tøff og kapabel heltinne i form av den sørafrikanske profileringsspesialisten Clare Hart. Første gang vi ble kjent med Clare, var i debuten "Pappas jente", som foregår i og rundt Cape Town. I denne boka flyttes handlingen til landet Namibia og byen Walvis Bay, et sted bare få har hørt om og enda færre noen gang vil besøke. Forfatteren har tilbrakt mange år i Namibia og kjenner dermed landet godt. Og hun tegner opp et dystert og fascinerende bakteppe for handlingen.
Et barn, en ung, prostituert gutt, finnes drept på en lekeplass utenfor en barneskole, og likheten med et tidligere drap får det lokale politiet til å fatte mistanke om at en seriedrapsmann er på ferde. Dermed ber de sine kolleger i Sør-Afrika om hjelp. Namibia var nemlig under administrasjon av sin større nabo i sør inntil landet ble selvstendig i 1990. Byen Walvis Bay ble beholdt som en sørafrikansk enklave til 1994.
Byen tegnes som et typisk postkolonialt katastrofeområde, herjet av korrupsjon, miljøødeleggelser, fattigdom og det sørlige Afrikas store svøpe; Hiv og Aids.
Clare, som på privaten står midt i et opprivende brudd med sin gifte elsker, drar til Namibia og oppdager straks at ikke alle maktpersoner i Walvis Bay er interessert i å ha en sørafrikansk purk snusende rundt. Men hun får en viktig alliert i en lokal etterforsker. Og snart dukker det opp enda en drept gutt. Fellestrekket mellom de drepte er at de spilte på samme fotballag, et lag for gatebarn.
Romanen er elegant og brutal på samme tid. Språket er godt, og boken er spennende nok til å fortjene et lengre opphold i godstolen.