Jesper Stein: Akrash. Krim. Oversatt av Tore Strand. 415 sider. Vigmostad og Bjørke.
Førstebetjent Axel Steen har blitt skikkelig tung på vodkaen, gullølet, hasjen og kokainen. "Akash" (kebab-dansk for purk) begynner med at vår helt møter den forførende strippersken Milena.
De to kjører en sammenhengende sex– og narko–orgie gjennom helga: "Det gikk et døgn før det gikk opp for Axel at det var noe galt. At hun ikke var sammen med ham fordi hun var forelsket i hans vinnende vesen, junkiementaliteten eller den vidunderlige kuken hans. Hun var plantet."
Forfatter Jesper Stein (født 1965) jobbet ti år som kriminalreporter i Jyllands-Posten. Jeg syns debutboka "Uro" var lovende, men for lang. "Akrash" er kortere, men Stein er fortsatt lovende.
"Akrash" er bra. For det første er Stein en meget dyktig skribent: "så hadde det plutselig endt opp med en kraftig oppbremsing fra 120 kilometer i timen til sammenstøtet med morsrollens kvelende kollisjonspute."
For det andre kjenner Stein tydeligvis miljøet i Nørrebro–strøket i København som sitt eget badekar. Han bruker geografi og sted på en veldig effektiv måte. Han forankrer handlingen i det nå hippe strøket Nørrebro, slik at vi ser det for oss.
For det tredje er Steins bøker stappfulle av driv. Det går i to hundre gjennom fire hundre sider. Det blir sjelden tid til å trekke pusten.
Denne gang har gangsterkongen Moussa balletak på Axel Steen. Strippersken har tatt bilder. Steen og Moussa mener nok begge at de er kongene av Nørrebro. Det endelige oppgjøret ligger i lufta.
Steins ekskone som han aldri har kommet over – Cecilie – skal forsvare Moussa. Samtidig skal Axel hjelpe aktor i saken. I kulissene hjelper Axel Moussa, fordi han har bilder av at Axel kjøper narkotika. Snakk om å møte seg sjøl i døra! Jobben henger i en tynn tråd for den tungt avhengige etterforskeren. Et enormt kokainbeslag blåser opp som en snøstorm.
Stein gir oss også en ny helt: Politikvinnen Henriette er hendig med både pistol og knyttneve.
Denne burde vært lesefest og terningkast seks. Men det mangler noe. Jesper Stein gjør alt han kan for å få figurene rørende og elskelige – alle verktøy i kassen brukes. Men forfatteren kommer likevel ikke helt i mål med det menneskelige.
LES FLERE KRIM-KRITIKKER: