Noah Hawley "De som faller". Krim. 399 sider. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen. Gyldendal, 2017.
Et eksklusivt privat jetfly tar av fra det minst like eksklusive feriestedet Martha's Vineyard i Massachusetts med kurs for New York. Om bord er to av de rikeste og mektigste mennene i USA og deres familier. I siste liten får flyet en ekstra passasjer, den fattige kunstneren Scott Burroughs. 16 minutter seinere krasjer flyet i havet utenfor Long Island. Bare to personer overlever. Burroughs og en fire år gammel gutt, som med ett er arving til en milliardformue.
Noah Hawley, som er en prisbelønt manusforfatter for serier som "My Generation", "Bones" og "Fargo", har skrevet en thriller som egentlig ikke er en krimroman, men snarere en bitende kritikk av medieindustrien og en fascinerende beretning om rikdom og makt i dagens USA. I den aktuelle politiske situasjonen er fortellingen som rulles opp om mediemogulen David Bateman, som er grunnlegger av en fjernsynskanal som minner påfallende om virkelighetens høyreorienterte Fox News, urovekkende realistisk.
Formen på romanen, der de ulike passasjerene, besetningen og sikkerhetspersonalets fortid avdekkes gjennom tilbakeblikk og kombineres med en bitende satirisk beretning om hva som skjer med Scott Burroughs etter at han på mirakuløst vis overlever styrten og redder livet på fireåringen, er gjennomført vellykket. Språket i Inge Ulrik Gundersens oversettelse er effektivt og godt, og fortellingen er spennende så det holder, uten at forfatteren har sett seg nødt til å pøse på med dramatiske virkemidler. Faktisk virker det meste svært troverdig.
Boka er egentlig en snedig variant av en av krimsjangerens klassikere; det lukkede rom. Flyet styrtet, uten påviselig grunn. Var det en av dem som var om bord som forårsaket krasjet, var dette et angrep, eller er det en såkalt naturlig forklaring? Hva husker Scott Burroughs? Og hva er betydningen av at maleriene han har laget i det siste, handler om katastrofer som flyhavarier, branner og stormer? Og hvorfor ble han invitert til å være med på flyturen til New York? Var det noe mellom ham og kona til Bateman, den oppskriftsmessig unge troféhustruen Maggie?
I tillegg til familien Bateman, som har bestilt privatflyet, er ekteparet Ben og Sarah Kipling invitert om bord. Ben Kipling jobber for et av de store finanshusene på Wall Street, og har nylig kommet i søkelyset for hvitvasking av penger fra land som Nord-Korea og Sudan. Er noen interessert i å hindre ham i å forklare seg for myndighetene?
Og hva med Bateman selv? Som leder for en høyreorientert TV-kanal har han skaffet seg mange fiender. Er dette et terrorangrep?
Etter en kidnapping av Bateman-familiens datter Rachel noen år i forveien har familien skaffet seg et privat sikkerhetskorps, ledet av en tidligere israelsk elitesoldat. Kan hans fortid være forklaringen på det mystiske havariet? Og hva med pilotene?
Inn i dette kammerspillet kaster Hawley i tillegg et par fascinerende karakterer; den selvopptatte, erkekonservative talkshow-verten Bil Cunningham og en pertentlig etterforsker i flyhavarikommisjonen. Disse to vil hver på sin måte prege letingen etter en forklaring på ulykken.
Spenningen sitter i hvert eneste avsnitt og det skal godt gjøres å ikke lese boka i ett langt strekk, slik man ofte ser TV-serier til endes. Romanen fungerer perfekt både som thriller og som en bitende kritikk av medieindustrien som ofte er mer interessert i å forfølge sine egne (politisk motiverte) teorier enn å finne klarhet i fakta. Og den gir et gløtt inn i en verden som er lukket for de aller fleste; livene til de aller rikeste. Penger er makt, men døden har en tendens til å jevne tingene ut. Slik sett er boka også en påminnelse om at døden kommer til alle, også dem som har vennet seg til at reglene ikke gjelder for dem. Og gjerne når de minst venter det.