Nicholas Searle: "Den gode løgnhals". 317 sider, oversatt av Rune Larsstuvold. Cappelen Damm Forlag, 2017. Krim.
Roy begynner å trekke på årene, men det står fortsatt til liv hos den gamle sjarmøren med de stålblå øynene. Han er nokså sikker på at han kan gjennomføre en siste svindel før han trekker seg tilbake og overgir seg til alderdommen. Roys spesialitet nå i livets høst er å sjekke opp eldre damer på nettet og ribbe dem for alt de eier. Dette gjør han ved hjelp av en av sine gamle kompanjonger i den mer skyggefulle delen av finansbransjen. Og når han treffer den sjarmerende enken Betty, som viser seg å sitte riktig godt i det, mener Roy at han har skutt gullfuglen.
«Den gode løgnhals» er i innledningsfasen en litt pratsom, egentlig ganske så småhyggelig fortelling i den klassiske britiske sjangeren. Fritt for blod og gørr, men rik på en slags stillfaren infamitet, og med frampek om at alt (naturligvis) ikke er slik det ser ut til.
Fortellergrepet er også relativt tradisjonelt, der tilbakeblikk på livene til Roy og etter hvert Betty forklarer leseren betydningen av møtet mellom de to. Vil Roy lykkes i sitt foretak om en siste svindel som skal sikre ham en trygg alderdom, og hva er det egentlig med Betty? Etter som fortellingen skrider fram, blir tonen markert mørkere, og uten å røpe for mye ligger det adskillige hunder begravet i fortiden til både Roy og Betty.
Searle klarer kunststykket å få denne leseren til å fatte en viss motstrebende sympati for den amoralske Roy i løpet av bokens første halvdel. Men når fortellingen er slutt, er den ikke bare tynnslitt men fullstendig fraværende. Betty på sin side er en fascinerende kvinneskikkelse, som utvikles elegant fra innledningens tilsynelatende intetanende offer til en mye sterkere figur enn man skulle tro.
Den norske oversettelsen fungerer greit, men jeg kan ikke fri meg for mistanken om at denne boka (som så mange andre) med utbytte kan leses på originalspråket for dem som behersker engelsk. Denne boka er et trygt valg for dem som er mer opptatt av fortellingens indre dynamikk enn av utvendig action og blodsprut.