Jason: På veien til Santiago. Tegneserie. 188 sider. Magikon forlag.
Jason (John Arne Sæterøy) har gjort det best i utlandet av alle norske tegneserieskapere. Han er utgitt i et dusin land og har fått et stort publikum i Frankrike. Jason vant Brageprisen for "La meg vise deg noe", Sproingprisen to ganger, og til og med den høythengende, amerikanske Eisnerprisen tre ganger.
Høsten 2015 fylte Jason 50 år. Han ga seg selv en personlig utfordring; å gå den 800 km lange pilegrimsveien til Santiago de Compostela i Spania. Denne boka skildrer opplevelser og tanker fra de 32 dagene turen varte. Boken er stramt satt opp, med fire tegneserieruter per side.
Jason varemerke er hundefjes og tomme øye–epler. Det samme er en veldig klar og tydelig strek. Begge er med her. Jason har gitt ut over 20 album og bøker. Men dette er første gang jeg leser noe selvbiografisk av ham. Tidligere har han for eksempel laget serier om Hemingway, Hitler og Frida Kahlo.
Jason er selvkritisk: "Se på utsikten, din idiot! Du tok ikke med kamera. Senere er det for sent." Jason går alene på pilegrimsveien, og da er ensomheten aldri langt unna. Han har vanskelig for å komme i snakk med folk, å bli en del av gjengen: "Jeg spiser alene. Jeg har fortsatt ikke sagt et eneste ord til noen andre pilegrimer." Først på dag fem løsner det litt for den tause Jason, som i mange år var berømt for å lage tegneserier nesten uten tekst.
"På veien til Santiago" er småmorsom på en mild og avdempet måte. Tegningene holder som vanlig høy kvalitet. Jason er god på sitater fra gamle filmer. Men problemet er at veldig lite skjer: Jason går 30–40 kilometer hver dag, mest alene. Han tar inn på herberger, han tar en øl. Han møter andre vandrere, men de blir alle sammen bleke bifigurer.
I noen få passasjer slipper Jason seg løs, for eksempel når han tegner en gigantisk snegle på veien og en prostituert Snøhvit. Flere slike sprø påfunn hadde vært en stor fordel. Jason burde diktet mer. For dette blir mest en gjenfortelling av det som skjedde – som var omtrent det en kunne vente. Ingen dramatikk. En fin tur, men ikke så mye mer.
LES MER OM TEGNESERIER:
LES OM BØKER MED LOKAL TILKNYTNING: