I et intervju i fjor spådde gjengen i Hester V75 at de i løpet av fem år enten ville være norgeskjent eller oppløst. Ett år etter ligger alt til rette for å oppnå det første alternativet. Festivalbookere landet over bør kjenne sin besøkelsestid og sette bandet på plakaten.«115 drømmer» byr på tilbakelent og sommervarm hip hop, perfekt for røykfylte nachspiel så vel som turen til jobb tidlig en tirsdag morgen. Selve lydbildet kan knapt kalles nyskapende, men de makter likevel å tilhøre hip hop-Norge anno 2016 noe som føles nytt. Det handler ikke om å hylle fortidige referanser, heller enn bare å lage noe som låter fett, uten å la seg binde av konvensjoner. Loungeaktige pianolyder, sexy saksofoner (signert Morten Smith Lien) og skjeve glis.
De gjør som de vil og de får det til, med god hjelp fra gode venner. Hestene har med seg blant andre Niilas og Fieh, som bidrar med henholdsvis beats og vokal. Bandet er for øvrig synonymt med det kreative huset Vibbefanger, som i tillegg til å gi ut musikk også arrangerer klubbkvelder i Bergen.
Tilværelsens letthet er til å holde ut, virker det som. Hester V75 byr på lite motstand, det hele svever av gårde, uten å irritere eller engasjere. I dette tilfellet er det et kompliment. Platen er mer sløy enn drøy og kan spilles høyt på kafé uten at gjestene setter kaffen i vrangstrupen. Ett unntak er muligens singelen «Playaz», hvor de også har fått med seg Onge Sushimane fra Sushi & Kobe. Hester V75 framstår i det hele som et sympatisk prosjekt. Mer kjærlighet enn elendighet, flere oppturer enn nedturer.
Jeg får likevel følelsen av at albumet bare er en begynnelse. Et par låter er noe skisseaktige, og jeg ser fram til oppfølgeren.
Beste spor: "Syv til fem", "Playaz", "Kjører omvei for å kjøpe sigaretter".