Strammere, litt tammere

Moderat så dagens lys i Berlin i 2002. Fra venstre Sascha Ring, Gernot Bronsert og Sebastian Szary.
Moderat_III_Cover_Digital.jpeg

Moderat har gitt meg noen av de heftigste opplevelsene jeg har hatt til elektronisk musikk. Det udiskutable høydepunktet var på Ekko-festivalen i Bergen i 2010, der publikum smeltet sammen til en stor, svett masse av mørk eufori. Moderat har vært lydspor til både forelskelse og kjærlighetssorg. De to første platene «I» og «II» har vært jevnlig i rotasjon, i selskap med artister som James Blake, The xx, Burial og Four Tet.Moderat oppsto som et samarbeid mellom artisten Apparat og duoen Modeselektor, begge kjent fra Berlins klubbscene. Tidligere kunne man gjerne spore hvilke elementer som tilhørte de to musikalske prosjektene – den ambiente Apparat og de dansegulvorienterte Modeselektor. Nå framstår Moderat mer sammensveiset, i en slags mesterlig tekno-elektro-soul som er designet for å bevege både føtter og hjerter.

Siste del av trilogien er lekrere, strammere – og hakket tammere. Ved første gjennomlytting savnet jeg flere låter, som debutens «Rusty nails» eller «Bad kingdom fra» II. Singelen «Reminder» vakte riktignok store forhåpninger hos undertegnede da den ble sluppet og vil stå igjen som en av årets beste låter.

Her er flere godbiter: Vakre «Ghostmother» inneholder platens beste vokalspor. «The fool» driver av gårde som en uhyggelig vuggesang. Den drivende, hektiske perkusjonen på «Animal trails». Og ikke minst «Running», som kan runde av ethvert dansegulv kl. 03 eller fungere som lydspor til frokost kl. 07. Jeg er så inderlig glad for et gjenhør med Moderat. Dette er unektelig kvalitet, og albumet havner sporenstreks i platehyllen. Likevel sitter jeg igjen med en bittersøt følelse av at det trehodede teknotrollet endelig har temmet seg selv.

Beste spor: "Reminder", "Running".