Li due Orfei. Giulio Caccini og Jacopo Peri. Marc Mauillon sang, Angélique Mauillon harpe. Utgitt på Arcana.
Li due Orfei. Giulio Caccini og Jacopo Peri. Marc Mauillon sang, Angélique Mauillon harpe. Utgitt på Arcana.
Sanger av de to første operakomponistene.
Giulio Caccini (1551–1618) og Jacopo Peri (1561–1633) regnes gjerne som de første operakomponistene. Titlene her var selvsagte: Enten Euridice eller Orfeo e Euridice. Men den ledende operakomponist ble Claudio Monteverdi, fra og med sin første opera, Orfeo (1607). At man baserte seg på greske sagn, hadde sammenheng med Camerata-kretsen i Firenze, som besto av filosofer, vitenskapsmenn, diktere og musikere. Filosofen Marsilio Ficino (1433–1499), som også var sanger, hadde allerede oversatt Platons dialog Symposion, som kom til å bli selve grunnskriftet for hva skjønnhet er. Camerata-kretsen, støttet av Medici-familien i flere generasjoner, ville tilbake til antikken og de idealene som den tilla antikken. Det ble grunnlagt et akademi, i Platons og Plotins ånd, hvor diskusjonene foregikk. Man trodde for eksempel at den greske tragedien ble sunget, og slik oppstod operaen, altså ved en fruktbar misforståelse.
Caccini og Peri ble begge kalt Orfeo eller I due Orfei (de to Orfeus’ene), de var både som sangere og komponister. De utviklet en egen stil stile rappresentativo eller stile recitativo, som var en slags fri talesang. Her på cd-en synger imidlertid Marc Mauillon på vanlig måte, med et rikt spekter av forsiringer, dvs. musikalske ornamenter. Ordene skulle høres tydelig og ble bare støttet opp av et akkompagnement (ofte improvisert) på et klimpreinstrument. Dette sto i motsetning til den polyfone musikken i renessansen, som var kompleks og der ordene ikke alltid kunne skjelnes.
Sangene på cd-en er ofte kjærlighetssanger (spor 6, 8,20), fulle av sukk (spor 1 og 2) eller har gråtens gest (spor 9, 17). Hør for eksempel på spor 17, Totto ’l dì piango, med tekst av Petrarca.