Rachmaninov: Klavertrioer. Gidon Kremer fiolin, Danil Trifonov klaver, Giedré Dirvanauskaité cello. Deutsche Grammophon.
Rachmaninov: Klavertrioer. Gidon Kremer fiolin, Danil Trifonov klaver, Giedré Dirvanauskaité cello. Deutsche Grammophon.
Dette er en Rachmaninov du sjelden hører, men er vakrere enn noen gang.
Gidon Kremer, en av vår tids fremste fiolinister, har en egen evne til å få med seg unge musikere, enten det gjelder hans orkester, Kremerata Baltica, eller, som på denne cd-en, den 25-årige russiske stjernepianisten Danil Trifonov og pur unge litauiske Giedré Dirvanauskaité på cello. Kremer, født i Riga i 1947, blir forresten 70 i år. Nylig kom det ut en boks med 22 cd-er på Deutsche Grammophon, Complete Concerto Recordings. I høst fikk han i Tokyo Premium Imperiale, som første fiolinist noensinne.
Denne cd-en begynner med en overraskelse: Fiolinlegenden Fritz Kreislers arrangement av adagio-satsen i Rachmaninovs 2. klaverkonsert – for fiolin og klaver! Det er den som har tittelen Preghiera (bønn, anmodning). På mange måter en spøk, men med blodig alvor. Kremer og Trifonov spiller den med dyp innfølelse.
De to trioene for fiolin, cello og klaver følger så: Først nr. 2 i d-moll op.9, så nr. 1 i g-moll. Begge har tittelen Trio élégiaque, altså elegiske trioer. Kremer har sterkt preget tolkningen av disse, som for så vidt korresponderer med Rachmaninovs egne musikkidealer: med følelse, men ikke patetisk, grensesprengende, men ikke i intellektuell forstand. Selv leder Kremer an med et ytterst følsomt spill, på nippet til å bli overfølsomt, men aldri sentimentalt. Hør på den store andresatsen i Trio nr. 2 (spor 3). Denne satsen, og hele trioen, er en elegi, en klagesang som Rachmaninov skrev i anledning Tsjaikovskijs død. Og den har tydelige spor fra Tsjaikovskijs klavertrio, den store variasjonssatsen her.
Den første trioen har en helt annen karakter (spor 5), men den overrasker også, hvis man bare kjenner Rachmaninovs klaverkonserter, noen av hans symfonier og klaverpreludiene. Artur Schnabel sa engang at man ikke skulle prøve å få mer ut av et musikkstykke enn det som bor i det. Det har ikke de tre eminente musikerne her forsøkt seg på. For det bor mye i disse trioene, utrolig mye som man ikke før har hørt.