Attersyn. Sanger av David Monrad Johansen og Johan Kvandal. Helge Rønning sang, Gunnar Sama klaver. Utgitt på Euridice.
Attersyn. Sanger av David Monrad Johansen og Johan Kvandal. Helge Rønning sang, Gunnar Sama klaver. Utgitt på Euridice.
Sang med sans for ordene og sobert klaverspill.
Det ser ut til at vi er inne i en renessanse for David Monrad Johansen. På programmet for våre symfoniorkestre har nok hans Pan stått noenlunde regelmessig. Men vi har ikke hørt så mye annet. I høst kom imidlertid pianisten Rune Alver med en rekke klaverstykker (28 i alt), og omtrent samtidig ga Fragaria Vesca-kvartetten og to andre musikere ut hans kammermusikk. At Monrad Johansen er en betydelig komponist, kan det ikke herske tvil om. Hans nasjonalistiske innstilling og hans medlemskap i NS kan ha skygget for dette.
Det er noe brystnorsk (Bjørnsson) over enkelte sanger her på denne cd-en, i likhet med tittelen på cd-en med klaverstykker (på LAWO), Fedrenes fjell. Monrad Johansen ville formidle en norskhet, som man kan si allerede hadde sett sin tid i nasjonalromantikken. Men både de syv sangene op. 6 og Nordlands Trompet op.13 har en friskhet over seg som de to utøverne formidler på beste måte. Rønning med særdeles tydelig tekstuttale, Sama med stor sans for hva det vil si å ledsage en sanger.
Johan Kvandal, Monrad Johansens sønn, har et annet tonespråk og et valg av tekster som er alt annet enn brystnorsk: Olav Aukrust (som har gitt tittel til cd-en), Wergeland, Maxim Gorkij, Fröding. Høydepunkter på cd-en for meg, både musikalsk og med hensyn til budskap, er Kvandals to Fröding-sanger (spor 26 og 27), samt Monrad Johansens Nocturne, med tekst av Obstfelder (spor 28). Denne siste skrev Monrad Johansen i 1966. Her er det en atmosfære som vi kan savne i de tidlige sangene. Morten Gaathaug har skrevet en særdeles informativ tekst til denne cd-en.