Alle veia leda fram te endetid, synger Erling Ramskjell i sistekuttet "Endetid".Æ, som han kaller seg, har en hel flokk med på veien. Stefan Sundström finner vi i refrenget på "Svart/kvitt/svart". Sangen er bygd opp omtrent som black metal-låt, uten sammenligning for øvrig.
Æ åpner albumet varsomt med "Teppefall" med kassegitar og kvinnekoring. Den elektriske gitaren og trommene tar over i "Minefeltdanser". Deretter følger "Gammelt regn" med sin saktegående drømmetilstand. Slik veksler platen videre mellom det rolige og det røffe.
Naturen er gjerne ikke så langt unna den Træna-bosatte artisten.
Garnan som settes på iskalde djup der lys aldri når, fanga det du ikke trudd fanns , synger han på drivende "Kverna". Ingeborg Oktober er duettpartner på vakre "Kanskje...", enda et pluss på platen.
Beste spor: "Svart/kvitt/svart", "Kverna", "Kanskje...".