Dolly Parton foran havet av 200.000 jublende festivalgjengere på Glastonbury for to år siden var bekreftelsen på at det som i det ene øyeblikket er harry og avleggs, i det neste kan bli kult og hipt. Omtrent som respatexbord og teakhyller.Parton har sin del av æren for utbredelsen av appalachian-musikken, et resultat av innvandring fra De britiske øyer og svart påvirking i fjellområdene øst i USA. Også kalt Amerikas musikalske vugge. Hun har en personlighet som det kan være vanskelig å se forbi. Klarer du det, vil du kanskje oppdage at platene hennes de siste årene er blitt bedre og bedre.
Opptredenen på Glastonbury var resultatet av en overraskende niendeplass på britiske hitlister med albumet "Better day" i 2011, hennes høyeste plassering i England til da. I 2014 overgikk hun dette med en andreplass for "Blue smoke". En sjetteplass i USA er heller ikke å forrakte.
Når 70-åringen nå følger opp med "Pure & Simple", er det en plate i stil med tittelen. Hun gjør det enkelt og greit. Ingen storslått popproduksjon, men en plate der innholdet i sangene er det sentrale. Det handler i stor grad om kjærlighet, inkludert et forsvar for utroskap i "Can't be that wrong". To hell with heaven if it means I lose you er et forholdsvis sterkt utsagn i Dollywood.
Hun holder ikke igjen i "Outside your door" heller, om å stå kåt og klar utenfor elskerens dør. I "I'm sixteen" føler hun seg som 16 igjen, med nakenbading og elskov under stjernene. To av sangene hun sang med Portner Wagoner på 70-tallet er tatt med; "Tomorrow is forever" og "Say forever you'll be mine". I tillegg får du en ekstra cd med ti gamle favoritter.
Beste spor: "Pure & simple", "Can't be that wrong", "Outside your door", "Forever love".