Du vet at når noen iblant bruker Fucking som mellomnavn, så er de i stand til det meste.I Amanda Fucking Palmers tilfelle til å kle seg naken mens hun framførte sangen "Dear Daily Mail" som en protest mot avisens skildring av hennes puppeglipp på Glastonbury-festivalen i 2013. Eller å protestere høylydt mot plateselskapet da ville fjerne bilder av hennes nakne, og visstnok litt for fyldige, mage fra en musikkvideo. Det førte til at fansen sendte bilder av sine egne mager til Roadrunner Records, til bevegelsen The ReBellyon og til boka "The belly book". Og deretter til at hun forlot selskapet.
Hun er gift med Neil Gaiman, som med tegneserien "The sandman" sto bak en aldri så liten revolusjon ved inngangen til 90-tallet. Mye av det beste vi har sett på den mørke seriefronten siden den gang, er inspirert av ham.
Selv har Amanda Palmer skapt seg et navn som halvparten av duoen Dresden Dolls. Dessuten er hun halve Evelyn Evelyn og har to soloalbum på samvittigheten. I tillegg kommer prosjektet 8in8 med Ben Folds, Damian Kulash (OK Go) og ektemannen.
Når hun nå lager en familieplate, er det likevel ikke Neil Gaiman hun tyr til. Det er derimot faren Jack Palmer. Han er 72 år gammel og synger jevnlig koraler i National Cathedral i Washington DC.
Hun vokste opp uten faren, og gravid med sitt første barn følte hun at tiden var inne til å bli kjent med ham. Det førte med at de spilte inn en plate sammen, med sanger som Amanda Palmer mente at barnet inne i magen ville høre. Et kjærlig bånd mellom tre generasjoner. Ikke noen sprø innfall denne gang, altså.
Platen åpner med farens mørke stemme i Leonard Cohens "You got me singing". Fortsettelsen er det viktorianske barnerimet "Wynken, Blynken and Nod" av Eugene Field, opprinnelig tonesatt av Lucy and Carly Simon.
Dette er sanger for et ufødt barn, men tannløse er de ikke. "In the heat of the summer" ble skrevet av protestsangeren Phil Ochs etter opptøyene i Harlem i 1964, mens far og datter Palmer kobler sangen til dagens Black Lives Matter-bevegelse. Med sommerens dramatiske hendelser i USA er den sørgelig aktuell.
I samme nabolag finner vi Sinéad O'Connors "Black boys on mopeds", om 21 år gamle, svarte Colin Roach som døde av et skuddsår i inngangspartiet på en britisk politistasjon i 1983. Kjennelsen var selvmord, men omstendighetene var høyst uklare og protestene mange.
Andre sanger er Richard Thompsons "1952 Vincent Black Lightning", Melanies "Again", Kathleen Edwards' "Pink Emerson radio" og den skotske vuggesangen "Skye boat song".
De bruker godt over sju minutter på John Grants mektige "Glacier", før de ender samarbeidet med Noah Brittons nakne kjærlighetserklæring "I love you so much".
Far og datter tar oss gjennom et dusin fine sanger. På omslaget er barnet født og ser ikke ut til å klage.
Beste spor: "You got me singing", "Black boys on mopeds", "In the heat of the summer".