Eldstemann er Barry Voight, en geologiprofessor som forutså utbruddet på Mount St. Helens i 1980. Siden internasjonalt anerkjent som en ekspert på vulkaner.
Nummer to er skuespilleren Jon Voight, som fikk en Oscar i 1969 for sin rolle i "Midnight cowboy". Også kjent som faren til Angelina Jolie.
Yngstemann er James Wesley Voight, som kaller seg Chip Taylor. Han fikk tidlig et navn som låtskriver, etter å ha laget "Wild thing" (1965) og "Angel of the morning" (1967).
Tidligere i år ble han tatt opp i Songwriters Hall of Fame. Få har fortjent det bedre.
Mens storebrødrene har holdt seg til sine respektive yrker, har minstemann forsøkt ulike ting. Musikken startet han med først etter å ha mislyktes som profesjonell golfspiller.
Han kunne fint levd av at artister som Janis Joplin, Aretha Franklin, Dusty Springfield og Frank Sinatra spilte inn sangene hans, men på 70-tallet begynte han som profesjonell gambler med blackjack og hesteveddeløp som spesialiteter.
I 1980 dukket han opp i en film, og i 1993 vendte han tilbake til musikken. Siden har han holdt seg der, på starten av 2000-tallet som en duo sammen med Carrie Rodriguez, med tre studioalbum og en konsertplate vel verd å høre.
Siden 2008 har han levert en rekke soloalbum som kroner karrieren. Samtidig har han samarbeidet tett med norske og svenske musikere, og den nye platen er innspilt i Athletic Sound-studioet iHalden.
76-åringen har en stemme som sakte svekkes, men til gjengjeld pakkes den inn på beste vis. Tangentspilleren Gøran Grini er blitt en fast del av inventaret, her sammen med gitarist John Platina og bassist Bill Trojani. Koringen tar barnebarna Riley, Kate og Sammy Ennis seg av.
Tittelkuttet "Little brothers" bygger på en drøm han hadde. Neste dag ringte han brødrene for å fortelle om drømmen for at han ikke skulle glemme den, før han senere på dagen satte seg ned og skrev sangen.
Taylor åpner platen med å snakke og synge seg gjennom en visefortelling av den klassiske typen. "Barry and Buffalo" tar utgangspunkt i noe han kjenner godt; golf.
"Bobby I screwed up" handler om anger, mens "Enlighten yourself" er spilt inn på demovis med en slentrende innledning og lang snakkepause underveis.
På "Refugee children" tar han seg tid til å fortelle forhistorien, om barn han møtte på et asylmottak i Sverige. Barn som fisket i elva og hadde det bra. Bare en enkel observasjon og samtidig en intenst gripende sang.
Den følges av vakre "St. Joan", mens "Time goes by" er en sang skrevet til kona Joan, framført så nært og intimt som det er mulig å gjøre det. I samme leie finner vi en sang til oss alle, en sang kalt "Book of hope".
Han runder med å gjenta et drøyt minutt av "Enlighten yourself".
Tidligere i år ble han tatt opp i Songwriters Hall of Fame. Få har fortjent det bedre.
Beste spor: "Refugee children", "St. Joan", "Time goes by", "Book of hope".
Noen andre av Geir Flatøes anbefalinger:
Grateful Dead-hyllest:
Joan Baez og gjester:
Nykommere: